Første Steg nr. 2 -2016

Allerede i 1999 var daværende kirke-,

utdannings- og forskningsdepartemen-

tet opptatt av utdanningsinstitusjone-

nes ansvar for å tilrettelegge for bruk

av ny teknologi (St.meld. 36). Dette er

med jevne mellomrom gjentatt, sist i

St.meld. 18 om strukturreformen i høy-

ere utdanning, som påpeker at norske

lærestedermå utnytter de teknologiske

mulighetene til å utvikle utdannings-

tilbud av høy kvalitet.

LÆRINGSSYN

Kan hindre for å ta i bruk teknologi

knyttes til et læringssyn utdanningen

forfekter, men somvi ikke klarer å gjen-

nomføre i klasserommet? Barr og Tagg

(1995) skillermellomundervisnings- og

læringsparadigmet, hvor førstnevnte

kjennetegnes av lærersentrering og

formidlingspedagogikk, mens lærings-

paradigmet setter studentene og egen-

aktivitet i sentrum. I barnehagelærerut-

danningen forfekter vi betydningen av

dialogpregede og studentaktive lærings-

former, bl.a. med begrunnelse i sosio-

kulturelle læringsteorier. Dialog er en

gjenganger i styringsdokumenter, f.eks.

i Kompetansestrategien (KD2011a). Jeg

våger likevel å reise spørsmålet: driver

utdanningen fortsatt undervisning

som om undervisning og læring er det

samme? Er det tradisjonen fra vår egen

utdanning somgjør at vi lærere fortsetter

å «servere de faglige godbitene», mens

studentene lytter og blir flinke til å skrive

av det læreren sier i timen, men får liten

tid til refleksjon gjennom dialog? Hvor

blir det i så fall av samarbeidslæringen

og sosialisering til en aktiv og reflektert

student- og profesjonsrolle?

Mange kunnskapsområder og fag

«slåss» om studentenes tid på campus

og dialogen kan lett bli en salderingspost.

Arbeidsplassbaserte studier, framtidige

individuelle studieløp med begrensede

fysiske møter mellom student og lærer

og flytende skiller mellom campus- og

nettstudenter er også blant faktorene

som framtvinger nytenkning. Det

samme gjelder så forskjellige ting som

anstrengt instituttøkonomi og økte krav

til studentenes forståelse av profesjons-

rollen (KD 2012).

TEKNOLOGI BRAFORDIALOG

Clayton Christensen, professor ved

Harvard, sier at den måten ny tekno-

logi har blitt innført på i skolen, har

vært fullstendig logisk, forutsigbar og

fullstendig feil

. Med det mener han at

teknologien er innført for å underbygge

eksisterende prosesser

, ikke for å endre

praksis og utnytte teknologiens mulig-

heter (her i Breivik 2015:34). Har barne-

hagelærerutdanningen lagt teknologien

«oppå» det eksisterende, uten å endre

grunnleggende prosesser knyttet til

undervisning og læring? Å kople strøm

på etablert pedagogikk gir nødvendigvis

ikke bedre pedagogikk.

IKTkan sies å være skreddersydd for

undervisning basert på et læringssyn

hvor profesjonsfokus og dialog er viktig.

Elektronisk kommunikasjon kan støtte

læringsprosesser og bidra til en aktiv

studentrolle (Haug 2000). Internett

tilrettelegger for samarbeidslæring

uavhengig av tid og sted, i formav blogg

og diskusjonsfora. Å «se» argumentet

sitt i den elektroniske diskusjonen og

respondere på innlegg framedstudenter

gir dessuten god trening i å formulere seg

i det offentlig rom. Utvikling av digital

historiefortelling somgrunnlag for faglig

refleksjon (Haug&Jamissen 2015) er en

annen tilnærming.

En framgangsmåte som fordrer

studentsentrerte læringsaktiviteter

flipped

eller omvendt klasserom, en

undervisningsform der studentene ser

lærerens videoforelesninger på nett og

bruker tiden på lærestedet til seminarer

med oppgaveløsning og gjennomgang av

vanskelige elementer i videoforelesnin-

gen og lærerens utdypende forklaringer

– alt under lærerens ledelse.

ENDRING I LÆRERROLLEN

Digital kompetanse er et

moving tar-

get

der vi har begrenset erfaring med

hvordan verktøyene skal brukes for

læring (Breivik 2015). Som all annen

«ferskvare» må teknologien tas i bruk

og vi må skaffe oss erfaringer slik at

vi kan vite hva som virker og hva som

ikke virker. Kanskje er mange skeptisk

til teknologiens plass i undervisningen

fordi denmedfører en stor omveltning i

roller, både for lærere og studenter. June

Breivik (ibid.) spør i sin bok

Læring i en

digital tid

om utfordringer med IKT i

FAG OG FORSKNING

Vi kan ikke forvente at

nyutdannede barnehagelærere

kan bruke digitale verktøy i det

pedagogiske arbeidet dersom de

mangler kunnskaper, ferdigheter

og tankesett om hvordan de kan

bruke det i barnehagen, skriver

artikkelforfatteren.

Foto:

Fotolia.com

første steg nr

2016