har også skaffet seg motstandere i enkelte forsknings- og
utdanningsmiljøer.
– Det har vist seg å være veldig vanskelig å få snakke med
demsomermest uenigemedmeg. Fra den sidenmøtes jeg stort
sett med stillhet, sier hun, og ler mens hun forteller:
– Da jeg var invitert til «Politisk kvarter» på NRK ble jeg
bedt om å holde et innlegg, men jeg fik ikke delta i debatten
sammenmed kunnskapsminister TorbjørnRøe Isaksen og de
andre gjestene. Derfor ble jeg politiker. Jeg skjønte at jeg aldri
komtil å bli invitert inn i disse debattene sombarnehagelærer.
Eivor Evenrud er så stolt av å være barnehagelærer at hun
nærmest demonstrativt har tenkt at hun
aldri
skal ta enmaster.
Nå har hun begynt å revurdere tanken. Tiden vil vise hva som
skjer. I fjor jobbet hun for første gang som lærer i barneskolen,
og en av hennes kjepphester har vært at det første skoleåret,
som skulle preges av lek og tilvenning, ikke måtte havne i
barnehagen i stedet for i skolen. For detmener hun har skjedd
veldig mange steder.
– IKKEPLASS TIL LEK
Hun hopper opp fra stolen og går bort til døra, henter en kopi
av et innlegg fra Aftenposten i 1993, og leser: «Når bestem-
melsen omtidlig skolestart er tatt, vil debatten ominnhold og
pedagogisk opplegg virkelig starte.Meningsmålinger viser at
mange foreldre er i tvil om6-åringen er skolemoden. Det er de
ikke, hvis vi tenker på dagens skole. Den er laget for 7-åringer,
ikke for 6-åringer. Ingen har tenkt å sende 6-åringer inn i en
slik førsteklasse»,
–Dette er et sitat fra statsminister GroHarlemBrundtland,
sier Eivor ivrig.
Videre skriver Gro at hun har stor tiltro til at førskole-
pedagogene og småskolelærerne vil utvikle et godt og riktig
skoletilbud til de nye 6-åringene. I 1997 ble den nye ordningen
innført.
–Det var altså stor bekymring for og bred enighet omat det
ikkemåtte bli en slik skole somdet var, men så er det altså helt
i stillhet blitt det – og ikke bare er det blitt en slik skole, det er
blitt enmyemer faglig skole ennman var bekymret for. Og vi ser
altså at det første skoleåret har havnet i barnehagen, sier Eivor.
Og det er dette hun synes er så trist.
–
Men hva skal ut i barnehagen?
–Påmangemåter er det de voksne sommå ut, haha. Nei da,
det går jo ikke, men det er altformange somer altfor opptatt av
at barna skal gjøre noe for noe, og det er altfor mange mål for
barnet. Dette påvirker barnehagene såmye at det til slutt ikke
blir plass til den frie leken. Det blir ikke plass til spørsmålet
ditt om hva som skjer med skyene der ute, fordi nå holder
vi på å forske på frosk. Jeg er redd for at vi glemmer barnas
verden. Hvis du skal ha noe med barn å gjøre, så må du også
ha kontakt med barn.
SNARTMAMMA
Eivor har hatt mange barn rundt seg i flere år, både i familien
og på jobb. Om noen uker venter hun sitt første barn selv, og
gleder seg veldig.
–
Kommer du til å håndplukke barnehage?
– Haha, nei. Jeg kommer nok til å velge en av dem som er
nærmest, for å få alt det praktiske til å gå rundt.
Eivor selv gikk noen timer om dagen i en menighets-
barnehage hjemme på Gjøvik, kombinert med dagmamma.
Hun husker barnehagen som fryktelig streng.
– Jeg haddemange venner der, og husker at jeg likte barna i
barnehagen veldig godt.Men jeg likte ikke de voksne like godt.
Foreløpig er det vanskelig å forestille seg hvordan det blir
å bli mamma. Men en ting har Eivor begynt å lure på i forhold
til det å selv bli forelder.
– Jeg har kanskje tenkt at det er litt tidlig å sende et barn
i barnehage når det bare er ett år. Akkurat det er jeg spent på
hvordan blir, sier hun.
Planen nå er å sitte i bystyret de neste fire åra. Henge opp
bildet av Bruce Springsteen på veggen, og kanskje plassere en
dressjakke i garderobeskapet. Fortsette bloggen, men kanskje i
en litt annen støpning enn i dag. Fortsette å invitere barnehager
og skoleklasser inn i rådhuset.
– Og jeg lover at jeg skal fortsette å være høylytt!
Eivor flyttet inn i Oslo rådhus i fjor høst – på et kjempestort kontor, og
innrømmer at det kan bli litt stille der i forhold til det hun er vant med.
men det har hun tenkt å gjøre noe med.
første steg nr
2
|
2016
|
39