Første Steg nr. 2 -2016

34 / 72

– Trenger flere skumle voksne
Forfatter Anita Berge vil at de gamle folkeeventyrenemed
tusser og troll skal fortelles helt uten tanke på læringsmål
i barnehagen.
– Det er for få skumle voksne i barne-
hagen, mener Anita Berge.
Hun har skrevet boken Kunsten å
skremme barn, der hun formidler hvor
viktig et godt grøss er for de minste.
– I møtet med de gode grøssene, gir
vi barn muligheten til å utforske frykt-
følelsene sine innenfor trygge rammer.
Frykt er nemlig ikke noe vi påfører barna
ved å fortelle demskumle ting. Det er en
grunnfølelse alle har, og somer helt nød-
vendig for at vi skal overleve, sier hun.
GODFRYKT
Berge understreker at det er viktig å
skille mellom grøss og frykt.
Frykt er en følelse somgir assosiasjo-
ner til reelle farer sommiljøkatastrofer
og terror, men også ting vi bekymrer oss
for selv omvi vet at vi ikke trenger å være
redde for dem.
Grøss er derimot ikke en følelse i
seg selv, men det lokker frem et spek-
ter av gode, sitrende følelser som får
oss til å tenke på skumle filmer og
spøkelseshistorier.
Historiene gir en type frykt det er
tydelig at vi mennesker liker, hvis ikke
hadde ikke spenningsfilmer og krim-
bøker solgt så godt.
– Vårt aller første møte med grøss
har vi på stellebordet nårmamma leker
borte-bø-leken, sier hun.
GLEMLÆRINGSMÅL
Det er denne følelsen
Berge ønsker at barne-
hagelærere skal for-
midle til landets barnehagebarn, og en av
de bestemåtene å gjøre det på, er å hente
fremden tradisjonelle fortellerkunsten.
Fortell muntlig ogmed innlevelse slik
våre forfedre gjorde da de fortalte om
tusser og troll i mørke tømmerstuer.
Og glem for all del alle tanker om
læringsmål, former og tall.
–Barnavil uansett lærespråkpådenne
måten, men de vil lære det mye bedre.
Barnehagelærere blir i dag farget av alle
pålagtemål, og jegmenerdette fører til at
vi får en forflatet barnehage, sier Berge.
TYDELIGEKARAKTERER
– Hvordan formidles et godt grøss?
–Fordelen for de voksne i barnehagen
er at de har et publikum de kjenner fra
før. De vet hvor langt de kan gå.
Underveis i fortellingen er det vik-
tig med øyekontakt, og barna kan også
være deltagende gjennom utrop eller
bevegelser.
–Historienmå også ha ennødutgang.
Med detmener jeg at detmå væremulig
å trekke seg unna for barna uten at føler
at de taper ansikt. Si for eksempel «Hvis
noen ikke liker historien, kan de gå inn
på det andre rommet nå», forteller
forfatteren.
ENGODSLUTT
En god, muntlig fortelling med grøss
lærer barna nye ord og uttrykk, men den
lærer demogså å formidle sin egen frykt
når det blir nødvendig.
– Fordi historiene vi forteller barna
alltid har en god, forklarende slutt, er de
medpå å fjerne noe av frykten, sier Berge.
SUNTÅKJENNEPÅ
–Det å kjenne på gode grøss er en del av
naturlig lek mellom voksne og barn. Vi
leker kileleker og leker der vi kommer for
å ta barnet, sier barnepsykolog Elisabeth
Gerhardsen.
Så lenge de voksne er vare for barnets
signaler og justerer seg etter hvordan
det reagerer, mener hun denne typen lek
ikke bare er morsom, men også sunn.
ERBARNET LETTSKREMT?
– Før du leser for barnet er det en fordel
at dere har lekt på ulike måter, slik at
du vet om barnet lett blir skremt, sier
Gerhardsen.
Også hun syns eventyrene er velegnet
til å gi barn gode grøss.
Hermøter barna helter somhar gode
hensikter, som aldri lar sine kamper gå
utover uskyldige og som alltid vinner
til slutt.
ANTIHELTERERBRA
– Samtidig er gjerne helten en antihelt
som slår gjennom. Dette appellerer til
barn som kjenner at de slett ikke får til
det andre får til, sier hun.
Gerhardsens beste råd til barnehage-
ansatte som vil berike barnas hverdag
med grøss, er alltid å gjøre det på barnas
premisser og vokte seg for å leve seg sånn
inn i historien at barna blir skremt.
– Vær deg selv i mimikk og tonefall,
spør barna om det går greit. Unngå å
presse historier på motvillige barn, og
la for all del ikke din egen skuffelse over
at barnet er «pinglete» skinne igjennom,
sier hun.
AKTUELT SUNNE GRØSS
Anita Berge mener gode grøss med de gamle
folkeeventyrene må få sin plass i barnehagen.
Foto: Nini Berge
KATRINEANDREASSEN
frilansjournalist
34 | første steg nr 2|2016