Første Steg nr. 2 -2016

30 / 72

Med Kant som veiviser
For å kunne kalle seg en profesjonsutøver måman ha en forståelse
av hvilke verdier man er forpliktet på, mener Solveig Østrem
og Bernt Andreas Hennum.
Koplingenmellompolitikk, fagpolitikk,
pedagogikk og etikk er temaet i de to
forfatternes nye bok om barnehage-
læreren somprofesjonsutøver. Viktigst
er etikken og etikkens tilknytning til
pedagogikken.
PEDAGOGIKKERETIKK
Forfatterne sier de mener pedagogikk
er etikk.
–Vi vil si noe omhva somgjør barne-
hagelæreryrket til en profesjon, og hva
det vil si å forvalte et mandat som ikke
tolker seg selv, sier Solveig Østrem,
professor i pedagogikk ved Høgskolen
i Lillehammer.
–Mandatet er politisk vedtatt. Barne-
hagelærerne skal arbeide i henhold til
mandatet, men det kreves faglig kunn-
skap og etisk ryggrad for å realisere det.
Selv om mandatet er politisk vedtatt,
betyr ikke det at politikerne skal detalj-
regulere hvordanmandatet skal realise-
res – for da kunneman satt profesjonen
inn i en parentes. Det vi vil er å fjerne
parentesen, sier Østrem.
INSPIRERTAVKANT
De to forfatterne er inspirert av den
tyske filosofen Immanuel Kant i den
nye boka.
– Kant er viktig for vår forståelse
av menneskeverdet. Han er viktig for
vestlig etisk tenkning og han har vært
premissleverandør for hjemlige tenk-
ere som Hans Skjervheim og Erling
Lars Dale, sier Bernt AndreasHennum,
høyskolelektor vedHøgskolen i Sørøst-
Norge (HSN).
– Den norske pedagogikktradisjo-
nen har alltid vært nært knyttet til
verdispørsmål. Pedagogikken har vært
instrumentalistisk orientert i enkelte
land og i enkelte perioder. Men hos oss
har det vært en etablert oppfatning av at
pedagogikken har et normativt ansvar; vi
kan ikke påvirke andremennesker uten
å berøre verdispørsmål, sier han.
–For å kunne kalle seg en profesjons-
utøvermåman ha en forståelse av hvilke
verdier man er forpliktet på. Vi sier at
hvis man vil være barnehagelærer og
kalle seg pedagog, må man alltid være
seg bevisst at man driver en normativ
virksomhet derman intervenerer i andre
menneskers liv. Kant sier at man skal
behandle den andre ikke bare som et
middel, men også som et mål, altså til
den andres beste. Damåman hele tiden
ta stilling til verdispørsmålene, de etiske
spørsmålene, understreker Østrem
Forfatterne er også opptatt av faren
for deprofesjonalisering.
SKEPTISKTIL PROGRAMMER
Deprofesjonaliseringmener forfatterne
skjer for eksempel gjennom de mange
ulike pedagogiske programmene som
har som mål å hjelpe personalet til å
se hvor barna befinner seg utviklings-
messig, for å kunne sette inn tiltak for
demsom, ifølge resultatene, trenger det.
– Disse programmene gir seg ut for
å være kunnskapsbaserte, men i virke-
ligheten har de innebygd en mistillit til
profesjonen, sier Østrem.
– De presenterer en oppskrift: «sånn
skal du gjøre det, det er enkelt, og det vir-
ker». Jegmener det ikke holder å spørre
hva som virker. En barnehagelærer må
selv ta stilling til hva som trengs for å
arbeide profesjonelt, sier Østrem. Hun
mener det å si ja til et slikt program,
kan bety å si ja til å sette til side egen
faglighet.
ALDRI ENKELT
Østrem mener at de pedagogiske pro-
grammene og kartleggingsverktøyene
er et uttrykk for en instrumenta-
listisk tenkning, der det helhetlige
synet på barn vris i retning av det
skoleforberedende.
– Det tiltaler ofte politikerne. På den
andre siden har Unni Bleken beskrevet
barnehagen som et hus med fire søyler
– lek, omsorg, læring og danning. Hvis
en av disse søylene får vokse seg upro-
porsjonalt stor sammenlignet med de
andre tre, kollapser hele huset. Nå er
det læringssøylen somkanskje får vokse
for mye og setter byggverket i fare, sier
Østrem.
Hun viser til studier av barnehage-
lærerrollen i såkalte lekmannsstudier.
AKTUELT BARNEHAGENS PROFESJONALITET
tekst og foto
ARNE SOLLI
frilansjournalist, Scribeco
30 | første steg nr2|2016