31 / 72
De studiene forstår genuint pedagogisk
arbeid som arbeidet i førskolegrupper.
Det som forstås som pedagogisk
arbeid er, ifølge slike studier, ikke å
være tett ved barna mens de leker, det
er arbeid for assistentene, mens barne-
hagelærerne får arbeidemed bokstaver
og tall.
–Det vi går inn for i boken er imidler-
tid Blekens hus med de fire søylene. Det
er noe helt annet enn bruk av program-
mer. Et viktig argument for politikerne er
ofte at programmene, med sine avkrys-
singsskjemaer, er så enkle å bruke at selv
assistentene kanbruke dem, sierØstrem.
Hvis barnehagelærerne godtar denne
argumentasjonen fra politikernes side,
så vil det være en fallitt for profesjonen.
Programmene kanaldri gjøre jobben som
barnehagelærer enkel, sier Østrem.
PEDAGOGNORMI FARE?
Stortinget har vedtatt at halvparten av
alle ansatte i barnehagene skal være
barnehagelærere eller ha relevant peda-
gogisk utdanning innen 2020.
– Vil deprofesjonaliseringen også
kunne true en virkeliggjøring av
stortingsvedtaket?
– Det kan se skummelt ut, selv om
jeg ikke tror det er slik at politikerne
ikke ønsker flere barnehagelærere, sier
Hennum.
–Kanskje tyr politikerne til ulike pro-
grammer for å slippe å videreutdanne
barnehagelærerne, undrer Hennum.
Dennorske barnehagen er bemannet
med ca. én tredel personell med pedago-
gisk utdanning, og to tredeler som ikke
har det.
Østrem ser denne statusen som et
hinder i utviklingen av et pedagogisk
fagspråk for barnehagelærere, og et hin-
der for utviklingen av en profesjonalitet.
TRENGERFAGSPRÅK
–Hvis detmandatet sombarnehagen har
fått, skal kunne realiseres, trengs en pro-
fesjon med et fagspråk. En konsekvens
av det er at vi trenger fleremed et tydelig
fagspråk inn i barnehagen, sier Østrem.
– Det blir et problem hvis det ikke er
mange nok profesjonelle i barnehagen.
Barnehagelærernes fagspråk er også
under press fra politikere og barne-
hageeiere, sier Hennum.
– De ønsker en annen type språk, en
annen type begreper, eller til og med
andre typer konsepter inn i barnehagen,
konsepterman ikke finner i barnehage-
pedagogikken. Det å ha et velutviklet
fagspråk representerer en profesjona-
lisering i det daglige arbeidet. Det vil
også kunne være et godt rammeverkmot
populistisk påvirkning, fra politikere,
barnehageeiere, eller kommuneadmi-
nistrasjon, somkan hamålsettinger som
kanskje ikke er like pedagogisk fundert
som det en barnehagelærer vil ha, sier
Hennum.
– Vi trenger flere med
et tydelig fagspråk inn
i barnehagen, mener
professor i pedagogikk,
Solveig Østrem, ved
Høgskolen i Lillehammer
(HiL) og høyskolelektor
Bernt Andreas Hennum
ved HSN. De er inspirert
av filosofen Immanuel
Kant i sin nye bok om
barnehagelæreren som
profesjonsutøver.
første steg nr
2
|
2016
|
31