29 / 72
– Jeg husker lyden av høyt turtall og
ansiktet til gutten mellom sprinklene
på rattet. Det var sjokkerende. Men det
gikk underlig nok bra. Etterpå ble det
masse rabalder, selvfølgelig, sier hun
lattermildt.
PUTEROMOGOLJEBUKSER
Når hun ikke var ute og spilte ball eller
lekte i skogen, var puterommet et kjær-
komment sted for en aktiv liten kropp.
Sklia ble også mye brukt.
– Jeg husker godt de gammeldagse
oljebuksene, som rakk til godt opp på
magen. De var veldig tunge og ekle å
gå med, men helt nødvendig siden det
pleide å bli en stor vanndamunder sklia
når det regnet.
Carina Olset var ei ordentlig pappa-
jente. Mamma var politiker, og en del
borte. Dermed hadde hun og pappamye
tid sammen.
Under pappapermen bygde pappa en
Tempo Taifun.
– Han pleier å spøke med at den
lette motorsykkelen og jeg vokste opp
sammen. Han har den fremdeles.
Til jul et år kom nissen til Burfjord
barnehage, i pappas sko! Det syntes
Carina var både rart og litt opprørende.
Hun
gjorde
selvfølgelig
pappa
oppmerksom på «lånet». Men det tok
enda litt tid før hun oppfattet hvem
nissen virkelig var.
RØMTETIL SKOLEN
Den største helten var likevel storebror
Håkon. Han var bare litt eldre, og hun
hang etter ham bestandig. Hun husker
spesielt godt da hun fikk væremed ham
å bygge Olabil.
Da broren startet på skolen, begynte
Carina å stikke av fra barnehagen. Hun
gikk til skolen og satte seg bakerst i klas-
serommet til Håkon og fulgtemed. Etter
hvert gjorde hun det så ofte at barne-
hagen visste at dersom Carina ikke var
i barnehagen, kunne de finne henne på
bakerste rad i første klasse.
– Det var veldig gjevt for meg, men
kanskje ikke såmorsomt for brorenmin
med den teite lillesøsteren i klasserom-
met, sier hun.
Da dagen kom at Carina skulle
begynne på skolen, tok hun det på ytter-
ste alvor. Det gjaldt åflyte videre på store-
brors popularitet. Hunklippet piggsveis.
– Jeg ville være gutt, lenge. Jentene
lekte med skjell i fjæra, det appellerte
ikke til meg. Men jenteting kom jo etter
hvert, det tok bare en del år formeg, sier
Carina Olset.
PRAKSIS I BARNEHAGE
Som ungdom begynte hun på skigym-
naset, og hun var aktiv med både ski og
fotball lenge.
– Men jeg ble aldri så god at jeg ville
gjøre en karriere ut av det, sier hun.
Journalistikken er det hun føler at
hun virkelig kan.
– Jeg er glad i å snakke med men-
nesker, og å formidle historiene deres
til folk.
Men før journalistikken snuste hun
faktisk på det å jobbe i barnehage.
– Det var på ungdomsskolen, jeg
skulle ha arbeidsuke, og var i barnehagen
ei uke. Jeg er veldig glad i unger, og synes
det er interessant å følgemed på hvordan
de vokser til. Men jeg forsto raskt at det
var veldig krevende. Jeg har voldsom
respekt for dem som jobber med barn,
sier Carina.
ETFAMILIEMENNESKE
Carina har alltid vært et familie-
menneske.
– Jeg er opptatt av de nære ting, å ha
trygghet og familien rundtmeg. Hvis jeg
er så heldig å få barn en gang, vil jeg at de
skal gå i en barnehage som er like trygg
sommin.
Hun har bare gode minner om
barnehagetiden:
– Jeg var aldri redd i barnehagen. Bare
trygg, sier NRKs blide sportsjournalist.
carina olset
• 34 år
• Forlovet
• Gikk i Burfjord barnehage i Nord-Troms fra
hun var om lag ett år.
• Journalist i NRK fra 2006. Hovedsakelig i
sporten, med vekt på fotball. Har også vært
programleder for blant annet barne-tv og
Sommeråpent.
•
Aktuell:
Hun leder NRKs fotballsendinger
fra Oslo under EM i Frankrike i juni.
Carina Olset snuste
på barnehageyrket
før hun ble fanget i
journalistikken.
– Jeg er veldig glad i
unger. Men jeg forsto
raskt at det var veldig
krevende. Jeg har
voldsom respekt for dem
som jobber med barn, sier
NRK-programlederen.
første steg nr
2
|
2016
|
29