24 / 72
Hva er din kommentar til meldingen?
NINNI SANDVIK
DOSENT AVDELING FOR LÆRER-
UTDANNING, HØGSKOLEN I
ØSTFOLD
– Stortings-
meldingen er
en ytterligere
formalisering
av pedagogik-
ken gjennom
s p r å kno rm
og ideer om
systematikk
og progresjon.
Den overser totalt at barnehagelærerne
i lang tid har drevet systematisk arbeid,
somå lytte til barn, væreoppmerksomt til
stede i situasjoneneog følgebarnets spor.
Det er en systematisk tilnærming som
ikke følger et forhåndsdefinert skjema,
men som lydhørt er opptatt av barnas
interesserogbidrag, sierSandvik.Hunhar
jobbetmed og forsket på de yngste barna
og barnehagepedagogikk i over 30 år.
IGNORERERKOMPETANSE
– Regjeringen ignorerer feltets egen
kompetanse, og som de sier OECD-
rapporten roser norske barnehager for.
Fokuset ser ikke ut til å være barnas
interesser og bidrag i de pedagogiske
prosessene, eller de ansattes kompe-
tanse. Da flyttes fokuset fra barnet som
medskaper av kunnskap og kultur, og
personalets handlingsrom flyttes fra
ansvarsplikt til regnskapsplikt, sier
Sandvik.
Hun har lest meldingen med tanke
på hvilke forestillinger ombarn, barne-
hagepedagogikk, lek og læring som den
bygger på.
MÅLESESKRITISK
– Slikemeldingermå leses kritisk, fordi
de er viktige premissleverandører for
pedagogisk tenkning, og er med på å
endre praksis, sier Sandvik. Hunmener
det er liten tvil omat regjeringen vil bar-
nas beste, fordi retorikken ikler seg ord
som kvalitet, trygghet og godhet.
– Godhetsargumenter er proble-
matiske, fordi de virker lammende for
kritisk tenkning, mener Sandvik.
BARNEHAGENSARVESØLV
–Meldingen preges av gårsdagens ideer
ombarn og læring, og det er lite eller ikke
noe fokus på barn som aktører og med-
skapere. Kun to ganger er ordet
bidra
brukt om barn. Rundt halvpartene av
gangene
lek
blir nevnt omtales den som
et middel for noe annet og ikke lek i seg
selv. Den spontane, uregjerlige og ikke
målstyrte leken er en del av barnehagens
arvesølv, sier Sandvik og fortsetter:
– Regjeringen ser dessuten ut til å
tenke at språk er ensbetydende med
verbale ytringer, og glemmer at kropps-
lige uttrykk er like viktig somord for de
yngste.
– Paradoksalt nok ser det ut til at
regjeringen ønsker å hindre frafall i
videregående skole ved å påtvinge bar-
nehagene metoder som har spilt fallitt
i skolen. De skyver problemet nedover,
og skyter seg selv i foten, sier Sandvik.
TORAKORSVOLD
PROFESSOR I FØRSKOLE-
PEDAGOGIKK, DMMH
Professoren
påpeker
at
støtte tilmino-
ritetsspråklige
barns utvik-
ling av norsk
er
viktig
i
stortingsmel-
dingen. Hun
savner likevel
et svar på hva flerspråklighet gir av
gevinst for hele barnehagen.
FLERE SPØRSMÅL
– Støtte til minoritetsspråklige barns
utvikling av norsk språk er helt essen-
sielt i St.meld. 19. Likevel melder flere
spørsmål seg: Hva med betydningen av
det somskjer i de kulturellemøtenemel-
lom minoritetsbarn og majoritetsbarn
innen barnehagens fellesskap?Hvordan
settes barnehagelæreren i bedre stand
til å møte barnehagegruppas store
mangfold? Hva har en av ressurser til å
møte en langtmer sammensatt barne- og
foreldregruppe enn før? Hva med fler-
språklighet, og hva med den kulturelle
læringen somskjer i barnehagen konti-
nuerlig? spør professoren.
SPRÅKNORMUTENMÅL
– Å se hele barnet, med et helhetlig
læringsbegrep er et historisk kjenne-
tegn ved dennorske barnehagen. Nå skal
det jobbes med en språknorm. Det vil si
hva barnehagen skal arbeide med når
det gjelder språk, men uten spesifikke
måloppnåelser hos barna. Det er en ny
situasjon. Utforming av en språknorm
er problematisk, og heller ikke ønskelig,
sier Korsvold.
GEVINSTFORALLE
–Det vises til nyere forskning ombarns
språk i barnehagen, men jeg savner en
enda sterkere vektlegging av et res-
surs- og mulighetsperspektiv, som hva
flerspråklighet gir av gevinster til hele
barnegruppa, sier professoren.
ARILDM. OLSEN
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
I PRIVATE BARNEHAGERS
LANDSFORBUND (PBL)
PBL
mener
barnehage-
meldingen er
en anerkjen-
nelse av at
barnehagesek-
torenerblitt en
del av utdan-
ningsløpet.
AKTUELT
NY STORTINGSMELDING
24
|
første steg nr
2
|
2016