Første Steg nr. 2 -2016

Previous Page

Next Page

Page Background

Barnehagelærerutdanningens

digitale tilstand –

eller stillstand?

Utdannes barnehagelæreremed den nødvendige digitale profesjonskompetanse

for å jobbe i dagens og framtidens barnehage?Mitt svar er nei.

15 år har gått siden jeg skrev min første

fagartikkel om bruk av moderne tekno-

logi i barnehagelærerutdanningen.Med

den (for noen) provoserende tittelen

«Førskolelærerutdanningens vei mot

cyberspace» (Haug 2000) argumenterte

jeg for at informasjonsteknologi (IKT)

burde få en tydelig plass i profesjons-

utdanningen. Denne og andre tekster

utover 2000-tallet viser stor optimisme

hva gjelder teknologiens pedagogiske

muligheter i utdanning og barnehage.

IKT, Internett og nettverkmed god bred-

båndskapasitet åpner for nye måter å

lære på og gjør at vi ikke lenger behøver

(bare) å basere oss på tekstlige medier,

fysisk tilstedeværelse, formidling og

overlevering av kunnskap fra lærer til

student. Elektronisk samhandling mel-

lom lærer og student og studenter imel-

lom der tekst, lyd, bilde og videobaserte

anvendelser er integrert, har et stort

pedagogisk potensial (Haug 2000:57).

Hva kan vi så si om sektorens digitale

tilstanden i 2016? Har utdanningen

beveget seg, om enn ikke inn i cyber-

space, så til steder hvor digitale medier

og verktøy brukes påmåter somberiker

den pedagogiske virksomheten?Utdan-

nes barnehagelærere med den nødven-

dige

digitale

profesjonskompetanse for å

jobbe i dagens og framtidens barnehage?

PROFESJONSKOMPETANSE

Betydningen av digital kompetanse har

økt de siste årene (OECD 2012, 2013).

Det nye årtusenet representerte starten

på myndighetenes storstilte utbygging

av et nasjonalt bredbåndsnett som inne-

bærer rask oppkopling og båndbredde

som forenkler opp- og nedlastning av

medieinnhold. Tilgjengelige digitale

verktøy somblir stadig enklere å bruke,

har åpnet pedagogiskemuligheter, både

i utdanningsløpet og i pedagogisk arbeid

med barn. Også stadig yngre barn blir

selvstendige brukere, blant annet gjen-

nomnettbrett somhåndteresmed lette

trykk på ikoner på skjermen (Haug &

Jamissen 2015). YouTube-filmen om

ettåringen som blir frustrert over at

ukebladet ikke «virker» når hun prøver

å sveipe på sammemåte somhun gjør på

iPaden

1

er sett av 4,7millioner. Småbarn

lever i flere digitale univers når det kom-

mer til variasjon i teknologi og tidsbruk

(Gudmundsdottir & Hardersen 2012).

Medialiseringen av samfunnet krever

flere og mer sammensatte kompetan-

ser, som visuell, multimodal, narrativ,

kritisk, estetisk og kommunikativ, der

alle inngår i mediekompetanse (Jæger

2012).

Profesjonsutøveren som skal kunne

håndtere morgendagens barnehage må

være digitalt kompetent.

Profesjons-

faglig digital kompetanse

er et begrep

barnehagefolkmå lære seg først somsist,

sa Anne Ma Grønlie på Utdanningsdi-

rektoratets fagkonferanse, 2014, som

hadde implementering av kompetanse-

strategien for framtidens barnehage som

hovedtema. Likevel oppgis manglende

kompetanse blant personalet å være den

faktoren sombegrenser bruken av digi-

1

https://www.youtube.com/ watch?v=aXV-yaFmQNk

FAG OG FORSKNING

KRISTINHOLTEHAUG

førstelektor, Institutt for

barnehagelærerutdanning, Høgskolen

i Oslo og Akershus

Kristin.HolteHaug@hioa.no

42

|

første steg nr

2

|

2016