Første Steg nr. 2 -2016

48 / 72

til å kritisk vurdere disse tekstene og
kunne produsere egne medieuttrykk. Å
væremediekompetent betyr atman både
kan bruke, lese og (kritisk) tolkemedie-
tekster, men også produsere, skrive og
lage egne (digitale) medietekster. For å
væremediekompetentmåman derfor ha
erfaringmed hva det vil si å lagemedie-
tekster, slik som digitale fortellinger,
animasjonsfilmer og bildedokumenta-
sjoner. Å skape egne uttrykkmed digitale
medier setter fokus på mediet mer enn
på innholdet, noe somkan avstedkomme
en økt oppmerksomhet på hvordan de
ulike modalitetene kommuniserer og
gjennom dette en kritisk distanse til
innholdet (Letnes&Jæger, 2008; Jæger,
2011).
BARNAVHENGIGAVVOKSNE
Å poengtere sosial utjevning, (språk)
læring og mediekompetanse kan være
hensiktsmessige måter å argumentere
på for å vise at barnehagen børinkludere
digitalemedier i den pedagogiske prak-
sisen. Argumentene kan helt åpenbart
knyttes til barnehagens samfunnsman-
dat, og det er fristende å vurdere en akti-
vitets relevans ut fra et nytteperspektiv,
som at det barn tilegner seg gjennom
digitale medier vil ha betydning for
utvikling og demokratisk deltakelse.
Det ligger imidlertid en åpenbar fare i
å hele tiden skulle vende søkelyset bort
fra hvor barnet faktisk er til hvor det skal,
og kanskje legger dette begrensninger
for hvordan barnehagene tar i bruk de
digitale mediene sammen med barna.
Kanskje styres bruken i en retning hvor
det viktigste er at barnehagelæreren fin-
ner den meningsfull og forsvarlig, og at
barnets erfaringer og perspektiver vies
mindre plass. Å ta i bruk digitalemedier
skal også være meningsfullt her og nå.
Det kan derfor være et argumentet for
å ta i bruk digitalemedier i barnehagen.
Stine Liv Johansen poengterer i sin bok,
Barns liv og lek med medier (2015), at
arbeidmed digitalemedier handler omå
ta på alvor den interessen og de erfarin-
gene barn harmed seg inn i barnehagen.
Hun peker samtidig på at arbeidet skal
være tilpasset en pedagogisk setting.
De voksne har ansvar for at barn skal
få et meningsfullt, motiverende møte
med teknologien og gode erfaringer
med digitale medier som kilde til lek og
kommunikasjon.
BRUKENERAVGJØRENDE
Det er ikke slik at barn trenger digitale
medier.Detrengerikkeperlerellerbygge-
klosser heller, selv om disse materia-
lene inngår i aktiviteter sombarnfinner
meningsfulle. En god, pedagogisk prak-
sis som har barnets motivasjon, mest-
ring og utvikling i sentrumvil alltid være
det man jobber mot. Bruk av digitale
medier er én avmange veier til målet, og
det er av den største betydning at denne
veien ermeningsfull.Men kvaliteten kan
aldri ligge i selve verktøyet – det vil alltid
ligge i hvordan verktøyet tas i bruk og
med hvilken hensikt, og dette synliggjør
betydningen av kunnskapsrike, reflek-
terte barnehagetilsatte.
LITTERATUR
Bølgan, N. (2006). Temahefte om IKT i
barnehagen . Oslo: Kunnskapsdepartementet
Bølgan, N. (2008). Vil du være med, så heng
på! Barnehagen som digital arena. Bergen:
Fagbokforlaget
Bølgan, N. (2009). Du gjør bare sånn! Bruk av
digitale verktøy sammen med barn. Bergen:
Fagbokforlaget
Darre, C. (2013). Kreativ bruk av digitale
verktøy. Digital praksis i barnehagen. Oslo:
Kommuneforlaget
Hopperstad, M., Semundseth, M. og Lorentzen,
R. (2011). «Hvilke interesser synes å motivere
femåringer til å skrive i barnehagen?». I:
Tidsskriftet FoU i praksis, 3(2), 45–63
Kunnskapsdepartementet (2012a).Forskrift til
rammeplan for barnehagelærerutdanningen . Oslo:
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2012b). Nasjonale
retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.
Oslo: Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:
Kunnskapsdepartementet
Jernes, M. og Engelsen, K. S. (2012). «Stille kamp
ommakten. En studie av barns interaksjon i
digital kontekst i barnehagen». Nordic Studies in
Education, (3–4)
Johansen, S. (2015). Barns liv og lek med medier .
Oslo: Cappelen DammAkademisk
Jæger, H. (2011). «Mediekompetanse i
barnehagen». I: K. Hoaas Moen. Nærmiljø og
samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
Letnes, M. (2014). Digital dannelse i barnehagen:
barnehagebarns meningsskaping i arbeid med
multimodal fortelling. Vol 2014:250. Trondheim:
NTNU
Letnes, M. og Jæger, H. (2008). «Bilde + tekst
= språklig vekst». I: S. Kibsgaard (red.). GLSM i
barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget
Undheim, M. (2015). Del gleder! Digital
kompetanse i barnehagen. Oslo: Gan Aschehoug
Utdanningsdirektoratet(2014). «Tekstforslag
til revidert rammeplan for barnehagen» Lastet
ned fra
Nettressurser:
FAG OG FORSKNING
48 | første steg nr2|2016