Første Steg nr. 2 -2016

46 / 72

Digitale medier i barnehagen
Barnehagens bruk av digitalemedier er svært varierende
og lite forpliktende.
Mange norske barnehager jobber med
digitalemedier i dag, både på ulikemåter
og med ulikt omfang. Dette er praksi-
ser som passer godt med barnehagens
rammeplan (2011). De kan knyttes til
samfunnsmandatet og barns danning
inn i et samfunn hvor digital kompetanse
står sentralt. De kan gi barna erfaringer
med digitale verktøy som «kilde til lek,
kommunikasjon og innhenting av kunn-
skaper» (2011:27) og skape rom for å
bearbeidemedieerfaringer (ibid.: 36). De
kan gi barna relevante, estetiske erfarin-
ger (Letnes, 2014), og skape deltakelse
og medvirkning i barnehagehverdagen.
Hvorvidt praksisene tres nedover hodet
på allerede overarbeidete barnehage-
lærere, eller er fundert i barnehage-
lærernes interesser og grunnsyn vites
i grunn ikke. Det vi vet, er at praksisene
er svært varierende og at de i liten grad
er knyttet til noen spesielle forpliktelser
i lover eller styringsdokumenter.
BARNSMEDIEERFARING
Mittmål med denne artikkelen er å peke
på hvordan og hvorforman kan ta i bruk
digitale medier i barnehagen. Intensjo-
nen er å skissere ulike argumenter som
benyttes for å begrunne denne bruken.
Det betyr at jeg beskriver, og i veldig liten
grad diskuterer hvorvidt en praksis er
«god» eller «dårlig», eller om man skal
eller ikke skal bruke digitale medier i
barnehagen og på hvilkemåter. Kvalite-
ten på praksisen avhenger i alle tilfeller
av barnehagelærerens kompetanse,
kunnskap og ferdigheter, for hvordan
et verktøy fungerer kommer an på hvor-
dan det brukes og til hva. Et verktøy er
tross alt ikkemer enn et verktøy for noe.
Jeg insisterer også på å bruke uttryk-
ket «digitale medier» framfor «digitale
verktøy», til tross for at verktøy benyttes
i rammeplanen. Uttrykket synliggjør den
tette sammenhengen mellom «digital»
og barns medieerfaringer, for barns
medieerfaringer er stort sett digitale.
For det andre peker «digitale medier»
på at det nettopp dreier seg om medier
– som vi benytter til å sende og motta
informasjon med og som i kraft av sine
måter å kommunisere på også er mer
enn et verktøy. Digitale medier har et
kommunikasjonspotensial som vi kan
benytte – vi er ikke baremottakere, men
også produsenter.
HVAERDIGITALEMEDIER?
Både rammeplan for barnehagelærerut-
danning og rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver påpeker at studen-
ter og barn bør få erfaringermed digitale
medier, men ingen av formuleringene
sier på noenmåte hva disse erfaringene
skal bestå i eller hvilket omfang de skal
ha. Dette er potensielt problematisk,
fordi detmedfører svært ulike praksiser
på tvers av utdanningen og barnehagen.
Det er grunn til å håpe at ny rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver vil
inneholde mer konkrete formuleringer
om hvordan barnehagen kan arbeide
med digitale medier .
SOSIALTUTJEVNENDE
Digitale medier kan fungere sosialt
utjevnende (Kunnskapsdepartementet,
2009). Dette kan bety at barnehagen
gjennom å bruke digitale medier i den
pedagogiske praksisen sørger for at
barna får felles erfaringer som noen av
dem ellers ikke ville ha fått, på grunn
av familiens sosioøkonomisk status.
Erfaringene forutsetter at barna selv får
ta i bruk digitale medier, noe som kan
bidra til å legge grunnlaget for deltakelse
og innflytelse. Dette kan igjen knyttes
til barnehagens samfunnsmandat, til
danningsprosessen og til demokratisk
deltakelse. Senter for IKT i utdanningen
skisserer mulige aktiviteter gjennom
satsingen IKT-Brille
. ElinEriksen
Ødegaard, som ledet prosjektet Dan-
ningsprosesser gjennombruk av digitale
verktøy (delprosjekt i prosjektet «Barne-
hagen somdanningsarena», 2009-2013),
påpeker at «når barn blir vant til å bruke
digitale verktøy på måter som gir dem
innflytelse allerede i barnehagen, dan-
nes tidlige erfaringer med demokratisk
medborgerskap1». Det handler ikke
1
FAG OG FORSKNING
HENRIETTE JÆGER
førstelektor i norsk ved Institutt for
barnehagelærerutdanning, HiOA
46 | første steg nr2|2016