Første Steg nr. 2 -2016

formålsparagraf. Men i motsetning til

ideen om et kristent formål i harmoni

med skolens, ville departementet mar-

kere avstand til skolen gjennom sitt

forslag. FAD foreslo det enkle formålet

«å sikre barn i førskolealder gode utvik-

lings- og aktivitetsmuligheter i nær sam-

menheng med barnas hjem».

FADbruktemye plass i sin lovpropo-

sisjon på å understreke at barnehagen

måtte ses som et tilbud i sin egen rett,

som ikke måtte innskrenkes til å for-

midle kunnskaper eller trene opp rent

intellektuelle ferdigheter. Barnehagen

skulle kjennetegnes ved frie aktivitets-

former, fordi disse imøtekom barnas

trang til selvutfoldelse. Sosialkomi-

teen, som behandlet lovproposisjonen

før den gikk til Odelstinget, delte dette

synet og understreket at barnehagens

hovedoppgave ville være å gi tilbud om

lek og sosialt samvær, og ikke undervis-

ning eller kunnskapsformidling.

KAMPENOMBARNEHAGENS

FORMÅL

Odelstingets behandling av forslaget til

barnehagelov ble en spennende affære

med steile fronter i formålsparagraf-

spørsmålet. Enigheten var stor når det

gjaldt betegnelsen barnehage, men ved

voteringen over formålsparagrafens

ordlyd, ble sosialkomiteens innstilling

bifalt med knappest mulig margin, 53

mot 51 stemmer. Dermed ble

Barnehage-

loven

vedtatt, med en formålsparagraf

uten kristen verdiforankring. I lovens

forskrifter ble «gode utviklings- og

aktivitetsmuligheter» utdypet som «et

godt miljø med vekt på lek og samvær

med andre barn og voksne».Målet skulle

være å utvikle barnas personlighet, evne

til toleranse og til å ha omsorg for andre.

Når det gjaldt barn med særskilte

behov, var det kun de funksjonshem-

mede somble trukket fremi barnehage-

loven ved en egen paragraf omprioritet

ved opptak. Det ble understreket at det

for disse barna var «nødvendig å etablere

et nært samarbeid mellom barnehage,

helsestasjon og pedagogisk-psykologisk

rådgivningstjeneste», men verken her

eller noe annet sted i barnehageloven

ble samarbeidmed skolen omtalt. Barne-

hagens orientering var rettetmot hjem-

met og ikke skolen.

OMKAMPOMFORMÅLET

Det var Arbeiderpartiet somsatt i regje-

ring da barnehageloven ble vedtatt, men

ved stortingsvalget i 1981 vant Høyre og

dannet regjering. Våren 1982 foreslo de

å innføre et kristent formål i barnehage-

loven. Den påfølgende odelstingsdebat-

ten ble ikkemindre spennende enn den i

1975. Etter femtimers diskusjon, inklu-

dert et opptrinn der demonstranter ble

vist vekk fra galleriet etter å ha sunget

«Nei til kristen formålsparagraf», var det

endelig duket for votering. Resultatet ble

like jevnt som i 1975, men med motsatt

fortegn. Det kristne formålet ble vedtatt

med 39 mot 37 stemmer.

Formålets første ledd ble stående

som i 1975, men fikk det nye andreled-

det: «Barnehagen skal hjelpe til med å

gi barna en oppdragelse i samsvar med

kristne grunnverdier». Det er her vik-

tig å bemerke at endringen av formålet

tydeliggjorde en forankring i kristne

grunnverdier mer enn en orientering

mot skolen. Det var fortsatt forholdet

til familien somvar det primære, og for-

målsparagrafen av 1983 skulle vise seg å

bli stående, med minimale justeringer,

i nesten 30 år.

Les del 3: Veien fremmot rammeplanen i Første

steg nr. 3 2016.

Da den første barnehageloven kom i 1975 var målet med barnehagen å utvikle barnas personlighet, evne til toleranse og til å ha omsorg for andre. Her

spiser barna mat i en barnepark i Sofienbergparken i Oslo på 70-tallet.

Foto: Svein Erik Dahl, Samfoto

første steg nr

2016