Første Steg nr. 2 -2016

47 / 72

bare om å bruke digitale medier, men
omat bruken skal være hensiktsmessig
og reelt sett gi barn innflytelse. Dette
fordrer kunnskap og kritisk bevissthet
hos de barnehageansatte.
MEDIEROGLÆRING
Bruken av digitalemedier i barnehagen
forsvares tidvis med at barn har et
læringsutbytte, enten det er tilegnelse
bokstaver, tall eller sosial kompetanse.
Det er for eksempel edutainmentspill,
ulike nettsteder og applikasjoner som
kan benyttes på nettbrett (iPad). Nett-
brettene kan inngå i språkarbeidet i
barnehagen på meningsfulle måter,
både med tanke på å utvikle morsmålet
og tilegne seg norsk somandrespråk (se
for eksempel
og til begrepsutvikling og samhandling.
Nettbrett har kvaliteter, blant annet
touchscreen, som kan støtte og i større
grad inkludere barnmed særskilte behov
i den allmennpedagogiske praksisen 2.
Samtidig møter denne typen anven-
delse motstand, både innenfra barne-
hagen og fra barneforskere, fordi den
2
tilsynelatende virker passiviserende
og i liten grad inviterer til medvirkning,
medskaping og samarbeid. Jernes og
Engelsen (2012) påpeker den åpenbare
utfordringen i at edutainmentspill ofte
er basert på et behavioristisk læringssyn
(stimulus-respons), mens barnehage-
pedagogikken i stor grad er fundert på
et sosiokulturelt læringssyn. Bruk av
slike spill krever derfor svært mye av
barnehagelæreren for å kunne inngå i
barnehagehverdagen som en menings-
full aktivitet.
KREATIVOGKRITISKBRUK
Nasjonale retningslinjer for barnehage-
lærerutdanningen (2012) knytter bruk
av digitale medier til kreativ og kritisk
kompetanse, og selv omde ikke skisserer
hvordan man skal arbeide for å oppnå
dette, representerer denne koplingen
likevel en potensielt meningsfull inn-
gang til å forstå digitalemedier i barne-
hagen. Kreativ kompetanse er nødven-
digvis knyttet til skapende aktivitet og
noeman gjør, fortrinnsvis sammenmed
andre. At digitale medier kan brukes til
å skape nye uttrykk, slik som digitale
fortellinger, bilder, dokumentasjoner,
animasjonsfilmer, lottospill ( jf. tema-
hefte om IKT i barnehagen) kan være
en verdifull erfaring for barn. Dette er
også et perspektiv somer godt belyst de
siste årene, både i bokform (Undheim,
2015; Darre, 2013; Bølgan, 2008&2009)
og i bloggform (se
og
. Fokus har her vært på hvor-
dan kreativ bruk av digitale medier kan
inngå i den pedagogiske praksisen, hva
barn kan gjøre – og gjør! – med digitale
medier, samt hvilken betydning disse
erfaringene kan ha.
SPRÅKLIGUTTRYKK
Gjennom å skape digitale uttrykk får
barn erfaringer med hvordan de ulike
digitale mediene kan formidle mening.
Digitale medier kan forstås som språk-
lige uttrykk sombarn kan benytte seg av
for å sette ord på erfaringer ogmeninger
i kommunikasjon med omgivelsene.
Tekst er mer enn skrift, og digitale
medier åpner for at man kan ta i bruk
andremodaliteter (tegnsystemer), som
bilder, lyd, videoer og bevegelser. Dette
er modaliteter som barn i stor grad kan
ta i bruk på egen hånd, og erfaringene
som skapes kan legge et grunnlag for
uttrykkskompetanse. At barn skaper
egne tekster er tett knyttet til dan-
ningsprosessen deres, fordi det handler
om å «skrive» seg inn i en tekstkultur,
om å sette egne (varige!) spor og om å
utforske egen identitet (Hopperstad,
Semundseth og Lorentzen, 2011). Å
tenke at barn uttrykker seg gjennom
mange «språk» er dypt fundert i Reggio
Emilia-tenkningen, og konsekvensen
av en slik tanke vil være at barn må ha
mange ulike materialer og medier til-
gjengelig. Og på samme måte som med
muntlig språk må personalet gjennom
det pedagogiske arbeidet gjøre verdiene i
målspråket attraktive, noe sominnebæ-
rer at bruk av digitalemediermå inngå i
meningsfulle sammenhenger for barnet.
MEDIEKOMPETANSE
Kunnskap om hva det vil si å være
mediekompetent kan også være et
grunnlag å betrakte barns mediebruk
fra. Mediekompetanse er et sammen-
satt begrep som involverer evnen til å
skaffe seg tilgang til mediene, avkode
og tolke medietekstene, samt ha evnen 
Bruken av data i barnehagen er svært varierende og i liten grad knyttet til spesielle forpliktelser i
lover eller styringsdokumenter, skriver artikkelforfatteren.
første steg nr 2|2016 | 47