66 / 100
■
■
av
trond
eiliv hauge
Lærervurdering baner seg frem i jungelen av vurderingsformer i skolen. Skritt for
skritt ryddes veien for den ultimate formen for måling av hvordan skolen kan lykkes
med å skape gode elevresultater. Men modellene for slike vurderinger holder ikke
hva de lover.
Norsk skole har gått gjennom mange utviklings-
stadier i jakten på å vurdere seg selv og hva elev-
ene oppnår gjennom skolegangen. Vi er imidlertid
kommet til et viktig veiskille – når søkelyset nå i
økende grad rettes mot læreres dyktighet målt opp
imot elevenes eksamens- og testresultater. Presset
mot denne type vurderinger øker i takt med den
voksende tilgangen til nye testdata og resultat-
målinger for elevene, og utviklingen av avanserte
modeller for analyse av sammenhenger mellom res-
sursinnsats og resultater i skolen. Det er dette som
har skjedd med stor styrke i USA og i land som har
lagt seg på å måle effekter av skolens undervisning.
Modellene som griper om seg knytter seg til må-
ling av antatte «merverdier» eller «tilleggsverdier»
som den enkelte lærer eller den enkelte skole tilfø-
rer elevenes læring. Disse såkalte «value-added»
modeller (VA-modeller) brukes aktivt til å be-
stemme effekten av læreres undervisning på elev-
enes prestasjoner. De brukes av forskere for å se på
likheter og forskjeller i resultatutviklingen mellom
skoler, klasser, lærere og kommuner eller mellom
ulike etniske eller sosioøkonomiske grupperinger.
Og de brukes av skolemyndigheter og skoleledere
til å få et bilde av resultatutviklingen i skolen og læ-
rerprestasjonene, og til å styre utviklingsprosesser.
Dette er hva denne artikkelen handler om.
En forskningsoversikt om lærervurdering
Kunnskapssenteret for utdanning la denne våren
Målinger på tynn is
Måling av lærerdyktighet ved bruk av testresultater fra elevene
Foto: © Alison Bowden/fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2014
66