Bedre skole nr. 4-2014

69 / 100

er en risikosport. Målingene bør helst være solide
og pålitelige hvis de skal brukes til å skape en
bedre skole. Erfaringene så langt har vist at denne
type effektmålinger er beheftet med stor usikker-
het og at det heller ikke er klart om de fører til
noen forbedringer av undervisningen. Dessuten
har målingene en politisk dimensjon som berører
grunnleggende sider ved det å gi opplæring av barn
og unge. Siden VA-modellene banker på skoledøra
i Norge, er det behov for å diskutere hva målingene
skal dreie seg om og hva som skal være hensikten.
Økende trykk på vurdering
Trykket på vurdering i skolen har økt kraftig
gjennom de siste tjue årene. Vi som for 15–20 år
siden lot oss friste til å være med på kompetanse-
utvikling av skoler og lærere til å drive skolebasert
vurdering, gjorde det i optimisme og tillit til at
det ville gi grunnlag for en profesjonsrettet og
sunn vurderingskultur. Selvfølgelig, vi burde
visst bedre, og flere av oss tok feil. Det holdt ikke,
politikere og myndigheter var ikke fornøyd, for
vurderingsarbeidet ga ikke nok informasjon om
elevenes læring og utvikling. Likevel la dette ar-
beidet grunnlag for den videre satsingen på det
mange oppfatter som viktig for å utvikle en god
kultur for læring – åpenhet innad i skolen om læ-
ringsprosesser, kollegaveiledning og demokratiske
former for vurdering.
Det skolebaserte vurderingsarbeidet førte ikke
frem til økt dokumentasjon om elevenes læring og
utvikling, men døde mer eller mindre hen. Inn i
det nye årtusen ble arbeidet overtatt av statlige
instanser (Utdanningsdirektoratet) og kommuner
som bygde opp sine egne vurderingsformer basert
på bestillinger til den enkelte skole, som så skulle
jobbe videre med resultatene internt. Budskapet
som fulgte med en slik skolevurdering, var ganske
tydelig. Skolen måtte sette hovedinnsatsen inn
på elevvurdering og på det å dokumentere resul-
tater. Omfattende kunnskap om skolevurdering
og hvordan skoler utvikler kultur for læring, ble
lagt til side i konkurransen med et nytt «vurde-
ringsregime».
Det nye vurderingsregimet i skolen kommer
ikke til å stoppe ved de omfattende elevvurderin-
gene. Det er allerede tegn på at tiltakene ikke gir
tilstrekkelig politisk tyngde til å komme til rette
med de grunnleggende «læringsproblemene» i
skolen. Nå er det lærervurdering som står for tur.
En bred nasjonal kommisjon
for bygging av tillit
Det finnes ingen enkel vei til å forbedre resultater
i skolen. Skolebasert vurdering førte ikke frem til
målet, skolevurdering basert på sentrale retnings-
linjer har heller ikke gjort det, elevvurdering gjen-
nom omfattende prøver og undersøkelser holder
heller ikke, så hvorfor legge nye steiner til byrden
for lærerne og skolen? Den som vil fremme lærer-
vurdering med utgangspunkt i merverdi-modeller
(VAM) er med andre ord på veldig tynn is. Da
er det kanskje bedre å satse på en bred nasjonal
kommisjon med deltakere fra ulike områder i
skolen, lærerutdanningen, myndigheter og det
politiske nivå som kan snakke sammen i minst ti
år, legge grunnlaget for tillit og forståelse for det
sammensatte arbeidet det er å støtte barn og unge
i deres læring og utvikling.
Trond Eiliv Hauge er dr.philos. og professor emeritus
fra Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS)
ved Universitetet i Oslo. Han har vært leder av Senter
for fremragende lærerutdanning og sammen med
Eyvind Elstad ledet forskergruppen Teacher Profes-
sional Learning and Educational Change (TEPEC).
litteratur
Berliner, D. (2014). Exogenous Variables and Value-Added Assessments: A
Fatal Flaw, Teachers College Record 116(1).
ID Number 17293, Date Accessed: 1/22/2014 8:28:13 AM)
Chapman, C., Armstrong, P., Harris, A., Muijs, D., Reynolds, D. &
Sammons, P. (2012). School Effectiveness and Improvement Research, Policy
and Practice: Challenging the Orthodoxy? London: Routledge.
Coleman, J.S., Campbell, E., Hobson, C., McPartland, J., Mood, A.,
Weinfeld, R. & York, R. (1966). Equality of educational opportunity. Wash-
ington, DC.: Government Printing Office.
Elstad, E. (2014). Lærervurdering – en krevende øvelse. Bedre skole, (3),
s. 19–30.
Lillejord, S. (2014). Til ettertanke: Lærervurdering, eller hva vi nå skal
kalle det… Bedre skole, (3), s. 36–38.
Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E., Hauge T.E., Hopfenbeck, T.N., Tolo,
A., Fisher-Griffiths, P. & Smeby, J.-C. (2014). Former for lærervurdering
som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet. Oslo: Kunnskapssenter for
utdanning, )
Reynolds, D., Creemers, B., Stringfileds, S., Teddlie, C. & Schaffer,
G. (2002). World class schools. International perspectives on school effectiveness.
London: RoutledgeFalmer.
Trupp, M. (1999). Schools making a difference. Let’s be realistic! Buckingham:
Open University Press.
Bedre Skole nr. 4 ■ 2014 69