Bedre skole nr. 4-2014

elever over tid. Målgruppen, «populasjonen»,

er alle landets 15-åringer, og i hvert land trekker

man et representativt utvalg (ca. 5000) for å re-

presentere denne gruppen. Da velger man først

ut skoler, og innen disse skolene trekker man

enkeltindivider, ikke hele klasser. Det er klare

regler for hvordan denne trekningen skal foregå

og hvem som kan unntas fra testingen. Dette er en

komplisert prosess, med mange mulige feilkilder,

noe som ikke blir tatt opp i denne artikkelen.

Med et slikt design kan man si noe om hele

målgruppen på testtidspunktet, men man kan i

minimal grad si noe om elevenes læringsprosesser

eller hva slags undervisning eller andre faktorer

som kan forklare gode eller problematiske resulta-

ter. Man kan, i beste fall, etablere sammenhenger

i form av korrelasjoner mellom ulike variable. Og

korrelasjon er, som kjent, noe helt annet enn å

etablere et årsak-virkning-forhold.

Basert på PISA-data kan man imidlertid tall-

feste ulikhet i resultater mellom skoler og mel-

lom individer innen hver skole. Spørreskjemaet

inneholder en rekke spørsmål som gir grunnlag for

å lage et mål for elevens sosioøkonomiske status,

og man kan måle i hvilken grad sosioøkonomisk

status forklarer (i statistisk forstand) ulikhet i

elevenes PISA-skåre. Etter fem runder med PISA-

testing kan man også se hvordan slike ulikheter har

utviklet seg over tid. De svenske PISA-forskerne

har i sine rapporter valgt å legge stor vekt på ak-

kurat disse poengene. De har vist at ulikheten mel-

lom svenske skoler har øket, og de har også vist at

betydningen av sosial bakgrunn har øket. En slik

utvikling i retning av økende ulikhet har man ikke

konstatert i Norge. Slike analyser er kanskje det

mest interessante man kan bruke PISA-data til.

For øvrig viser PISA at det i alle land er en

klar sammenheng mellom PISA-skåre og elevens

sosioøkonomiske status. Men dette vet man godt

fra før, og det er faktisk den mest robuste sammen-

hengen man kjenner til i skoleforskning: Skolen

reproduserer sosial ulikhet. Men det er interessant

å merke seg at betydningen av hjemmebakgrunn

stort sett er mindre i de nordiske landene enn i

andre land. I de nordiske landene er det også min-

dre variasjon i elevenes hjemmebakgrunn. Samlet

viser PISA altså at de nordiske landene er blant

de mest egalitære: Det er liten forskjell mellom

skolene, spredningen i hjemmebakgrunn er nokså

liten, og betydningen av hjemmebakgrunn for

testresultater er mindre enn i de fleste andre land.

PISA-fagene

En grunnleggende avgrensning ved PISA dreier seg

selvsagt om testens faglige innhold. OECD valgte

på et forberedende stadium ut tre fag (mer presist:

«literacies»). Først og fremst lesing på morsmålet,

dessuten naturfag og matematikk. Disse valgene

følger naturlig av OECDs mandat, nemlig å fremme

økonomisk vekst og utvikling i en global høytek-

nologisk markedsøkonomi. Valget av PISA-fagene

betyr at alle andre fag i skolen er utelatt. (PISA-

fagene er for øvrig de samme fag som testes i de to

andre innflytelsesrike studiene, TIMSS og PIRLS.)

I disse studiene finner man ikke noe om samfunn,

religioner, historie, geografi, fremmedspråk, lit-

teratur, kunst, kultur og etikk. Senere har PISA

utvidet sitt innhold til også å omfatte problemløs-

ning («problem solving»), og i 2012 fant PISA plass

til enda en dimensjon, nemlig økonomi («financial

literacy») (OECD, 2013). Også dette valget sprin-

ger selvsagt ut fra OECDs økonomisk orienterte

mandat. De nordiske landene deltok ikke i denne

modulen, men det gjorde 40 andre land.

Rammeverket: PISA-testens «læreplan»

Neste steg i utviklingen av tester er å lage et fag-

lig rammeverk for testingen. Det er dette som

senere blir grunnlaget for å lage de oppgavene

som skal inngå. Her har OECD engasjert topp

fagfolk innen de ulike fagfeltene, internasjonalt

anerkjent forskere, blant dem også norske. Disse

gruppene nedlegger et betydelig arbeid i å utvi-

kle perspektiver og kategorier som er kjernen i

PISA-testingen. Dette rammeverket er imidlertid

stadig revidert i løpet av de fem testrundene som

PISA har gjennomført fra 2000 til i dag. Dette

gjør at sammenligning av resultater over tid blir

problematisk, noe PISA-rapportene selvsagt gjør

oppmerksom på.

Selv mener jeg at rammeverket er PISAs beste

«produkt». Rammeverket (OECD, 2013) har utvi-

klet kategorier for kompetanser som faggruppene

anser som sentrale for framtidas samfunn. Dette

kan, i alle fall i prinsipp, gi ideer og inspirasjon

når man skal vurdere skolens og fagenes innhold.

Bedre Skole nr. 4

■

2014