75 / 100
PISA brer sine vinger
PISA er i dag et av verdens mest omfattende og
ressurskrevende programmer, en slags samfunns-
vitenskapens svar på «Big Science» som NASA
og CERN. Titusener av mennesker er involvert,
og kostnadene er enorme. Prosjektet gir mange
arbeidsplasser, og dette skaper både lojalitet og av-
hengighet. OECD har gjennom PISA tatt kontroll
med skole og utdanning på en måte vi aldri har sett
maken til. Skolesystemet i utallige land omformes
i kjølvannet av PISA. Det norske Kunnskapsløftet
og de nasjonale prøvene er direkte konsekvenser
av PISA.
PISA utvider og utvikler sine opplegg stadig
videre. Vi har allerede fått de første resultatene av
PIAAC (Programme for the International Assess-
ment of Adult Competencies), også kalt «PISA for
voksne». Og så har vi fått «PISA for schools», der
skoledistrikter eller kommuner kan måle krefter
med hverandre. Og vi har fått en egne «PISA for
Development», der OECD lager standarder og
legger premisser for utdanning i utviklingsland.
FN-organisasjoner som UNESCO og UNICEF
er spilt ut over sidelinjen. PISA/OECD har også
innledet et nært samarbeid med Pearson Inc.,
verdens største kommersielle aktør når det gjel-
der tester og undervisningsprogrammer. De har
40 000 ansatte i over 80 land og leverer tester og
undervisningsprogrammer for millioner av elever
og studenter. Samarbeidet med OECD gir en ene-
stående anledning til å utvide markedet.
Er så PISA en god test?
Tilbake til utgangspunktet: Er PISA en god test?
Hvis man vurderer dette ut fra hva OECD hevder
at PISA måler, slik denne artikkelen startet med,
er svaret et klart
nei
. PISA kan slett ikke gi svar
på de nesten altomfattende spørsmålene som de
hevder å svare på, og PISA kan si lite eller ingen
ting om årsaker, verken til høy eller lav skåre. Men
PISA-data kan gi gode indikasjoner for hvordan
ulikhet i prestasjoner på PISA-testen mellom sko-
ler og sosioøkonomiske grupper utvikler seg over
tid. PISAs faglige rammeverk kan også gi grunn-
lag for konstruktive debatter om skolens faglige
innhold. Den enorme mengden PISA-data kan gi
nyttig informasjon om mange sider ved skole og
utdanning i alle de land som deltar.
En ting synes sikkert: PISA forsvinner ikke.
PISA er kommet for å bli. PISA vil komme med
stadig nye runder med data og rangeringer, i alle
fall så lenge de utvalgte skolene aksepterer å bruke
tiden på å delta. Men vi må gi PISA den plass
programmet fortjener. Ikke som
sannheten
om
skolen, men som én av mange kilder til informa-
sjon og refleksjon om skole, kunnskap og samfunn.
I en slik situasjon trengs det mer forskning også
på hvilke konsekvenser PISA har for skolen og
for utdanningspolitikken. Og det er all grunn til å
være på vakt mot den alliansen man nå aner mel-
lom OECD og kommersielle aktører på utdan-
ningsområdet, verdens mest ekspansive marked.
Svein Sjøberg
er professor emeritus i naturfagenes
didaktikk ved Universitetet i Oslo og gjesteprofes-
sor ved flere andre universiteter. Han er fysiker og
pedagog, og hans fagfelt er naturfag som allmenn-
dannelse og etiske og samfunnsmessige sider ved
skole og utdanning. Han har fått en rekke norske og
internasjonale priser for sin forskning, formidling og
engasjement i samfunnsdebatten. I de siste årene
har han blitt stadig mer engasjert i internasjonal ut-
danningsdebatt og konsekvenser av internasjonale
tester, spesielt OECDs PISA-prosjekt.
litteratur
EU
(2007).
Science Education Now: A renewed pedagogy for the future of
Europe
. European Commission.
Henningsen, I.
(2005). PISA – et kritisk blik.
MONA. Matematik- og natur-
fagsdidaktik: tidsskrift for undervisere, forskere og formidlere,
2005–1. 24–44.
Kjærnsli, M., m.fl.
(2007).
Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i
naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006.
Universitetsforlaget.
Kreiner, S & Christensen, K. B. Bang
(2013). Analyses of Model Fit and
Robustness. A New Look at the PISA Scaling Model Underlying Ranking of
Countries According to Reading Literacy.
Psychometrika
, June 2013
Lundgren, U.P.
(2010). PISA. in Elstad, E. & K. Sivesind (Eds.)
PISA: Sann-
heten om skolen?
Universitetsforlaget
OECD
(2009).
PISA 2006 Technical Report
Organisation for Economic Co-
operation and Development.
OECD
(2013).
PISA 2012 Assessment and Analytical Framework: Mathematics,
Reading, Science, Problem Solving and Financial Literacy,
OECD Publishing.
Serder, M. og Jacobsson, A.
(2014). «Why bother so incredibly much?»
Student perspectives on PISA science assignments.
Cultural Studies of Science
Education.
Sjøberg, S.
(2007). PISA and «Real Life Challenges»: Mission Impossible?
In Hopmann, S.T., Brinek, G. & Retzl, M. (Eds.) (2007)
PISA zufolge PISA
– PISA According to PISA,
LIT Verlag.
Sjøberg, S.
(2012). PISA: politique, problèmes fondamentaux et résultats
paradoxaux.
Recherches en Education
no14/2012.
Tienken, C.
(2008). «Rankings of International Achievement Test Perfor-
mance and Economic Strength: Correlation or Conjecture?»
International
Journal of Education Policy and Leadership
3(4).
Bedre Skole nr. 4
■
2014
75