78 / 100
en dobbelttime i faget norsk på vg1. En svakhet
med studieteknikk var mangel på integrering i
fagundervisningen.
Nye begreper knyttet til læringskompetanse,
med litt annet innhold, kom etter hvert på banen.
Fra 1980-tallet var metakognisjon i fokus, som
forståelse av og bevissthet rundt læringsproses-
sen. Metakognisjon ble vektlagt i noen land, men
begrepet slo ikke rot i norsk skole. Fra ca. 1990
introduserte Ivar Bjørgen begrepet AFEL, ansvar
for egen læring, som ifølge omtale på Elevorga-
nisasjonens hjemmeside i 2012 var det begrepet
i skolen som ble mest diskutert og fikk størst
konsekvenser for skolereformene på 1990-tallet,
men som ble mest misforstått. Omtalen synes
treffende, for AFEL mobiliserte sterke krefter for
ulike syn. Bjørgen ble utnevnt til æresmedlem av
Elevorganisasjonen i 2007. Men motsetningene
rundt AFEL kunne avgjort vært redusert om for-
muleringen hadde vært mindre ytterliggående.
AFEL kunne i stedet ha blitt presentert som en
visjon. Elever er forskjellige, men de får ofte lik
forventning og behandling. Det ansvaret den en-
kelte kan ta, må tilpasses. Dessuten har læreren
alltid
hovedansvaret. Det må følgelig være deling
og tilpasning av ansvar.
Krevende oppgaver i skolen frembringer etter
hvert nye begreper i håp om å lykkes bedre. PISA
har delvis valgt nye begreper i sin kartlegging av
15-åringers læringskompetanse. Det mest aktuelle
for denne analysen er
selvregulert læring
, som om-
tales nedenfor.
Læringsstrategiske betegnelser i PISA
Læringsstrategier og endring av læringsvaner er
krevende tema for både elever og lærere. Det er
også et krevende tema for forskning, både i og
utenfor klasserommet. Den norske hovedrappor-
ten for PISA 2006 (s. 122) gir en klar bekreftelse
på dette (2000/2003 sikter til tidligere PISA-
rapporter):
Resultatene fra 2000 og 2003 ga kanskje flere
spørsmål enn svar om bruk av læringsstrategier
og prestasjoner.
PISA prøvde først å kartlegge læringsstrategier
som såkalte kompetanser på tvers av fag, noe vi
går mer inn på nedenfor. Fra 2003 ble betegnelsen
selvregulert læring tatt i bruk. Begrepet selvregu-
lert læring er fortsatt lite kjent både i norsk skole
og lærerutdanning 10 år senere, og det er lite brukt
i litteratur om pedagogikk. Også selvregulering
kan ha ulike betydninger. Piaget brukte det om
barns bestrebelser med å skape indre balanse
i møte med sine omgivelser og mente evnen til
slik selvregulering var medfødt og avhengig av
modning.
I den norske hovedrapporten for PISA 2009
(s. 122) ble metakognitiv kompetanse tatt i bruk
igjen om lese- og læringsstrategier:
Å ha metakognitiv kompetanse om strategibruk
innebærer kunnskap og bevissthet om de pro-
sesser som involverer overvåkning, kontroll og
regulering av egen tenkning (fra Flavell 1979).
Lesestrategier er en del av læringsstrategier.
Metakognisjon fikk i løpet av 1990-tallet en videre
betydning til også å omfatte læring i samarbeid
med andre, men brukes som nevnt lite i norsk
skole.
CCC- kompetanser på tvers av fag
PISA startet sine studier om læringsstrategier med
å anta at de var felles for ulike fag, altså strategier
på tvers av fag, eller såkalte CCC (Cross Curricular
Competencies). Elevene ble på spørreskjema bedt
om å velge mellom ulike påstander om CCC, som
det å lære utenat (fra 2003 endret til ferdighetstre-
ning), og om faglig utdyping og kontroll. I tillegg
kommer påstander ommotivasjon og selvoppfat-
ning. Vi kan ikke gå i detalj på dette, men anbe-
faler PISA-rapportene fra 2000 (kapittel 11) og
2003 (kapittel 7). Det er spennende innhold i et
tilgjengelig språk om man unngår å hefte seg for
mye bort i de statistiske detaljene. Disse arbeidene
og resultatene skulle fått mer plass i media, ikke
minst for å vise hvor krevende skoleforskning kan
være.
PISA finner noen sammenhenger mellom
elevsvar om CCC og elevenes faglige resultater,
Bedre Skole nr. 4
■
2014
78