79 / 100
men de varierer mye etter om nivået er individ,
skole eller land. Sammenligningene mellom land
tyder spesielt på stor usikkerhet i resultatene.
Spørsmålet om å lære utenat må dessuten ha for-
virret mange, særlig i fag som matematikk. Som
eksempel trekker vi fram at elevenes motivasjon
synes å ha betydelig større innvirkning på lærings-
resultatene enn elevenes bruk av læringsstrategier,
noe som kan være lette å overse.
Det er ikke urimelig å tro at læringsstrategier
er felles for flere fag, eller at
noe
er felles, som at
lesekompetanse er viktig i alle fag. Men mens
leseforskningen har vist klare forskjeller mellom
gutter og jenter med hensyn til lesekompetanse,
skårer norske jenter og gutter ganske likt faglig
ifølge PISA og TIMSS. Selv om lesekompetanse
er viktig for all læring, må det altså være noe mer.
Are Turmo (2007), sentral PISA-forsker,
mener at forskningen på læringsstrategier i
PISA og særlig fokuset på CCC har vært for lite
fagspesifikt. Han viser til forskning fra 2004 som
«godt dokumenterer at elever kan ha ganske
ulik motivasjon knyttet til forskjellige skolefag».
Men
det
har da vært kjent lenge. PISA 2003 job-
bet mer fagspesifikt med slike spørsmål, da med
fokus på matematikk, og resultatene er derfor
ikke sammenlignbare med PISA 2000. Begrepet
ferdighetstrening er for øvrig mer meningsfullt for
matematikk enn utenatlæring.
Selvregulert læring i PISA
Turmo (ibid.) gir en «sammenfattende fram-
stilling av hva de siste årenes internasjonale,
komparative studier kan si oss om norske elev-
ers selvregulerte læring». Turmo legger samme
definisjon som PISA 2003 til grunn for selvregu-
lert læring, og oppsummerer selv at definisjonen
«kan sies å integrere læringsstrategier, motivasjon
og selvoppfatning». I mange fagtekster brukes
selvregulert læring, metakognisjon og AFEL om
hverandre uten noen grenseoppgang. Turmo sier
for eksempel i nevnte artikkel at
… selvregulert læring er spesielt viktig i en
skole som legger stor vekt på ansvar for egen
læring …
Turmo (ibid. s. 69) påpeker at selvregulering er …
… viktig for god læring, både i nåtid og framtid,
i skole, … Dette er godt dokumentert i forsk-
ningslitteraturen.
Vi antar at selvregulering her betyr selvregulert
læring, og spør: Hvor finner man denne dokumen-
tasjonen for norsk skole? Fra hvilke skoletrinn?
For hvilke elevkategorier? I hvilke fagfelt? Turmo
ser dette som «viktig» for elevenes ukeplaner,
men hvorfor ikke da bruke AFEL i stedet for
selvregulert læring? Bruk av ukeplaner trenger i
seg selv et nærmere søkelys, noe vi tok opp i vår
analyse av lekseforskning.
PISA finner ikke klare empiriske sammen-
henger mellom selvregulert læring og faglige presta-
sjoner i de internasjonale studiene. Det heter (ibid.
s. 70) at elever fra land med høy skår bruker lite læ-
ringsstrategier, og omvendt. Her kan det ha betyd-
ning at læringsstrategier som innarbeides hos elever,
brukes mer ubevisst etter hvert. De forventede sam-
menhenger mangler særlig på elevnivå og landsnivå.
Det er forståelig at PISA-forskere mente dette måtte
bero på forskningsmetodiske feil. Beskrivelsen av
arbeidet med å finne systemfeil er kanskje det mest
spennende ved Turmo sin artikkel. Men det behøver
ikke være feil: man kan oppnå gode læringsresulta-
ter med få læringsstrategier, noe dette eksempelet
fra gymnaset for vel 50 år siden antyder:
På gymnaset gjaldt nulltoleranse da Odd Val-
dermo begynte der som nyutdannet formings-/
allmennlærer først på 1960-tallet, på det som
nå heter Kongsbakken vgs. En gutt hadde gjort
noe galt og ble utvist for en uke. Å være utvist
betydde å møte på skolen 10 minutter før skole-
start for å få arbeidsoppgaver som skulle leveres
10 minutter etter skoletid, og da ble det utlevert
nye oppgaver som skulle leveres neste morgen.
Fredagen kom en herre iført dress og slips til
skolen og ville snakke med rektor. Det fikk han.
Han hadde bare ett ønske: at sønnen hans ble
utvist en uke til, for så mye som han lærte den
uken han var utvist, hadde han aldri tidligere
lært på en måned. Ønsket ble ikke etterkommet.
Bedre Skole nr. 4
■
2014
79