82 / 100
I en pilotundersøkelse undersøkte man gapet mellom engelsklæreres utdanning
og virkeligheten de møter i klasserommet. Møtet med elevenes gode engelsk-
ferdigheter førte til at godt kvalifiserte lærere måtte oppdatere seg for å kunne
bidra positivt til elevenes læring.
En god lærerutdanning skal forberede studentene
til en fremtid som profesjonelle yrkesutøvere i en
omskiftelig skolehverdag (Evans, 2008). Dette for-
drer et studium hvor studentene får relevant faglig
og fagdidaktisk kunnskap sammen med kunnskap
om læring og om skolesystemet. Imidlertid er det
en stadig tilbakevendende kritikk mot lærerutdan-
ningen at nye lærere ikke opplever den teoretiske
skoleringen de har vært gjennom, som relevant
og tilpasset skolevirkeligheten de møter. Både for
praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og fagstudi-
ene i universitetenes lærerutdanninger blir det
derfor viktig å stille spørsmål ved i hvor stor grad
disse gir undervisningsrelevante fagdidaktiske og
faglige kunnskaper. Innenfor fagstudiene i frem-
medspråkfagene, inkludert engelsk, dreier dette
seg også om en ekstra utfordring, å sørge for at
fagutdanningen gir studentene gode nok praktiske
språkferdigheter til å fungere som lærere og som
språkmodeller (se f.eks. Hellekjær, 2001; Carrai,
2014). Slike språkferdigheter er avgjørende for
om fremmedspråklærerne mestrer utfordringene
i yrket.
Engelsk – et fag i forandring
Engelsk
er i sterk forandring, som språk og som
undervisningsfag. Det har blitt et verdensspråk, et
internasjonalt lingua franca hvor det etter hvert er
flere som bruker det som andre- eller tredjespråk
enn som førstespråk (Rindal, 2013; Jenkins et al,
2010). Engelsk har også styrket sin stilling som et
uunnværlig redskap i næringslivet, i høyere utdan-
ning, i forskning og på en rekke andre områder.
I den norske konteksten for undervisningsfaget
engelsk utsettes elevene for en stadig mer omfat-
tende språkpåvirkning via media og reisevirk-
somhet. Mange bruker engelsk daglig, og enkelte
skoleelever velger til og med engelskuttale etter
den identiteten de ønsker å stå fremmed (Rindal,
2013). Den omfattende språklæringen som skjer
utenfor skolen, fører til at mange elever utvikler
ganske avanserte språkferdigheter, men som of-
test i uformell, muntlig engelsk (Hellekjær, 2012a;
Ibsen, 2004). For å fange opp denne utviklingen
har jeg i en annen sammenheng hevdet at både
undervisningen og innholdet i faget må endres.
Utgangspunktet må være elevenes bedrede språk-
kunnskaper, og undervisningen må legges opp
slik at den utfordrer elevene med høyere krav til
lesing, skriving og muntlige ferdigheter (Hellekjær
(2012 a, b). Dette er også i tråd med Kunnskapsløf-
tets sterke vektlegging av nettopp disse grunnleg-
gende ferdighetene.
Jeg har tidligere (Hellekjær, 2001) kritisert
Et kritisk blikk på språklærerutdanningen
FORSKNING PÅ TVERS
AV GLENN OLE HELLEKJÆR
I denne spalten gir Bedre Skole smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen)
ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere fra fem fakulteter om å bringe fram skolerelevant forskning. KiS
har tre prioriterte områder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering av skolen.
Glenn Ole Hellekjær er professor i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved
Universitetet i Oslo.
Bedre Skole nr. 4
■
2014
82