Bedre skole nr. 4-2014

korrekt språkbruk, hvordan få et metaspråk

for å beskrive hvordan, og hva som er korrekt

språkbruk (IE2)

Informant 3 hadde derimot lært om skriving som

del av norskfaget, vel å merke i sin nordiske mas-

teroppgave om skriving og skrivedidaktikk:

[I den] har jeg hatt emner som har vært litt mer

sånn kommunikativt rettet, litt bredere enn det

der med grammatikken så der har jeg hatt em-

ner som har vært retorikk, tekst, ja tekstkom-

munikasjon, tekststruktur, hvordan formidle et

budskap. (IE3)

Videre poengterte begge informantene med norsk

i fagkretsen at det var store likheter mellom un-

dervisningen av engelsk og norsk, og at kunnska-

pene fra det ene faget lett lot seg overføre til det

andre. Engelsklærerne forteller også (på samme

måte som norsklærerne) at skriftlig tekstproduk-

sjon og vurdering av skriftlige tekster er en stadig

utfordring som de samarbeider med kollegene om,

og de forteller også at de har hatt lokale kurs om

dette.

Diskusjon

Man skal selvsagt være svært forsiktig med å

trekke slutninger på grunnlag av utsagn fra kun

fire informanter, selv så entydige som disse fire

er. Men det er god grunn til å tro at mange andre

lærere, erfarne så vel som nyutdannede, vil kjenne

seg igjen i det de fire informantene forteller om

utfordringene de møtte som nyutdannede engels-

klærere. Én faktor er språket. Som påhører når

PPU-studenter skal ha sin praktiske lærereksamen

i klasserommet, har jeg gang etter gang merket

meg hvor viktig det er at kandidatene har et høyest

mulig språklig nivå i engelsk. Ellers vil de ganske

enkelt ikke kunne fungere i klasser hvor mange av

elevene kan være imponerende dyktige. Jeg har

også gjentatte ganger merket meg at studenter

med studieopphold fra engelskspråklige land, slik

som tre av engelskinformantene i denne studien,

har en enorm fordel gjennom større språklig flek-

sibilitet og trygghet.

Videre vil selv en rask gjennomgang av modu-

lene som engelskstudentener tilbys i sine univer-

sitetsutdanninger, vise at en innføring i hva som

kjennetegner muntlige og skriftlige tekster, ikke

er en obligatorisk del av studiene, men noe de

selv må velge på toppen av de obligatoriske 60

studiepoengene i grunnstudiet – tidligere kalt et

grunnfag. En mulig innvending om at dette er en

mangel kun ved universitetenes engelskutdan-

ninger, tilbakevises ganske klart av Lund (2014).

Hennes studie av skriveundervisningen i engelsk-

lærerutdanningene ved høgskolene tyder på at

også disse har en jobb å gjøre, og at lite har skjedd

siden Drews studie fra 1997.

På dette grunnlaget vil jeg driste meg til å for-

skuttere hva jeg mener vil være blant de viktigste

implikasjonene av denne studien, implikasjoner

som langt på vei gjenspeiler det jeg nevnte for en

god del år siden i Hellekjær (2001).

1. En engelskstudent bør som del av sin utdan-

ning være bevisst på å velge en eller flere mo-

duler om tekster og tekstproduksjon, muntlig

og skriftlig.

2. En engelskstudent bør legge vekt på å få et

studieopphold eller et annet relevant opp-

hold i et engelskspråklig land.

3. Fagutdanningene i engelsk på universiteter

og høgskoler bør legge sterk vekt på å utvikle

studentenes praktiske språkferdigheter i

engelsk.

4. Fagutdanningene i engelsk på universiteter

og høgskoler bør prioritere undervisningen i

tekster og tekstgrammatikk høyt i grunnstu-

diet på 60 studiepoeng, selv om dette går på

Bedre Skole nr. 4

■

2014