77 / 100
Læringskompetanse
– i PISA, i fagartikler og i norsk skole
■
■
av odd valdermo og
svein
-
erik andreassen
Det er blitt hevdet, med bakgrunn i internasjonale komparative undersøkelser, at norske
elever mangler læringsstrategier. Men realiteten er at vi fortsatt vet lite om selvregulert
læring og hvordan man kan tilrettelegge for å fremme dette i de ulike fagene.
Dette er den siste av våre analyser av PISA og
TIMSS sine kartlegginger om undervisning og
læring
1
. Våre to første analyser, om læringstrykk og
lekser, viste at PISA og TIMSS gjorde få funn av
praktisk verdi for skolen. Intensjonen med denne
teksten er å vise at dette også gjelder for lærings-
kompetanse, selv etter mange års forskning. Det
kan ha å gjøre med forskningssjangeren (kun bruk
av spørreskjema), eller med begreper som overlap-
per hverandre og forvirrer. Vi vil også fokusere på
hvordan funn legges fram i media.
I kvalitetsutvalgets delinnstilling NOU 2002:10
kapittel 3.4.1 hevdes det at PISA-undersøkelsen
har vist at norske elever «mangler læringsstrate-
gier». Det har PISA neppe uttalt, men PISA har
studert elevers bruk av læringsstrategier i forhold
til læringsresultater.
Læringsstrategier
har lenge vært tema for
å bedre kvaliteten på elevers læringsarbeid.
Gjennom læringsplakatens tredje sirkelpunkt lig-
ger det i dag sterkere føringer enn noen gang på
skolen om å hjelpe elever med «å utvikle egne
læringsstrategier …». Begrepet læringsstrategi blir
definert på ulike måter. Én definisjon er: kunn-
skaper om egne og andres måter å lære på i ulike
kontekster, evne og vilje til å planlegge, bruke stra-
tegiene og kontrollere læringsresultater. Noen vil
også ta med det å forstå hensikten med læringsmå-
let. Begrepet læringskompetanse uttrykker nivået
for bruken av læringsstrategier.
Eksempler på begreper om læringskompetanse
Mange vil huske en stor, norsk TV-satsing på stu-
dieteknikk på 1970-tallet. Opplegget var avgjort til
hjelp for noen, blant annet det å bruke tankekart
i undervisning og læring. Skolene deltok mer til-
feldig og begrenset i dette arbeidet, som dabbet
av etter hvert og døde ut ved årtusenskiftet, som
Bedre Skole nr. 4
■
2014
77