Bedre skole nr. 4-2014

70 / 100

Hva PISA-testen måler
■
■ av svein sjøberg
PISA-testen legger premissene for norsk skolepolitikk og for folks bilde av kvaliteten
i norsk skole. Men det synes å være store uklarheter om hva PISA faktisk måler.
Dette kan gi grobunn for grunnleggende misforståelser.
I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålet:
Hva er det PISA måler? Når man skal vurdere
dette, er det rimelig å ta utgangspunkt i hva OECD
i sine publikasjoner og presentasjoner helt fra 1999
fram til i dag selv hevder at de måler:
Er elevene godt forberedt til å møte framtidas
utfordringer? Kan de analysere, resonnere
og kommunisere sine ideer effektivt? Har de
funnet de interessene som de kan forfølge gjen-
nom hele sitt liv som produktive medlemmer av
økonomien og samfunnet?
oecd.org, min oversettelse, besøkt 8. okt. 2014)
Men PISA hevder at de måler enda mere:
Pisa […] evaluerer kvaliteten, likheten og ef-
fektiviteten i skolesystemene i om lag 70 land,
som til sammen utgjør 90 prosent av verdens-
økonomien.
Dette er jo ikke småtterier, for i disse utsagnene
framstilles det som om PISA gir en prognose for
framtiden til så vel de enkelte individer som for
landets skolesystem og framtidige økonomiske
konkurranseevne. Svar på alle disse spørsmålene
mener altså OECD at man får ved å analysere
svarene på en to og en halv times skriftlig test
av 15-årige elever, der elevene sitter hver for seg,
uten kommunikasjon med hverandre eller med
Internett. Kanskje en noe dristig påstand?
PISA-oppgavene er, i alle fall i prinsipp, iden-
tiske i alle de 70 land som deltar. Besvarelsene er
anonyme, de samles inn når tiden er ute. Elevene
får aldri diskutert eller gjennomgått oppgavene,
verken elevene eller lærerne får vite resultatet og
testen teller ikke, verken for elever, lærer, klasse
eller skole.
PISA-testens pålitelighet forutsetter at alle
elever i alle land yter sitt ypperste, men i det siste
er det kommet fram at data fra PISA viser at moti-
vasjonen for å yte sitt beste på en slik test, varierer
mellom ulike land og kulturer. Dette er kanskje
ikke noen stor overraskelse? Femtenåringer,
kanskje spesielt gutter, i Skandinavia er ikke like
lojale, lydige og autoritetstro som femtenåringer i
land som topper PISA-rangeringene, som Korea,
Hong Kong og Singapore. Analyser viser at i Sve-
rige er motivasjonen for å svare på PISA-testene
lavest. PISA-data viser også at hvis PISA-testen
hadde vært en eksamen som teller, ville mange ha
prestert høyere, og aller størst er denne forskjellen
i Sverige. Også i Norge er forskjellen stor. (Dagens
Nyheter, 4. og 16. juni 2014)
De altomfattende ambisjonene som er sitert
ovenfor, blir betydelig redusert når man leser
videre i rapportene. Det er også interessant at
den norske PISA-siden er langt mer nøktern i
Bedre Skole nr. 4 ■ 2014 70