sin presentasjon av hva PISA faktisk måler. Det
er også interessant at de ikke siterer de uhyre
ambisiøse målene som OECD bruker i sine egne
PISA-rapporter.
Pisa fokuserer på et langt bredere og mer inte-
grert spektrum av kunnskaper, ferdigheter og
holdninger enn det som har vært vanlig i inter-
nasjonale undersøkelser knyttet til utdanning. Et
hovedmål er å kartlegge elevenes evne til å tolke
informasjon og trekke slutninger på basis av al-
lerede ervervede kunnskaper.
(http://www.pisa.
no/hva_maaler_pisa/, besøkt 8. okt. 2014)
Det er viktig å være klar over at PISA-testen (i
motsetning til f.eks. TIMSS)
ikke
tester skole-
kunnskaper. Mer om dette senere. PISA forholder
seg heller
ikke
til landenes læreplaner, verken når
det gjelder skolens mål, verdigrunnlag eller planer
for de enkelte fag. Likevel presenteres og forstås
et lands PISA-skåre som et samlet mål for skolens
kvalitet. Slik brukes PISA også av media og politi-
kere i nær sagt alle land. PISA blir oppfattet som
en internasjonal gullstandard for skolens totale
kvalitet og for landets framtid.
Den lange veien fram til PISA-testen
Ingen test er bedre enn de oppgavene som blir
gitt. Det er en lang og møysommelig vei som leder
fram til den endelige testen. Alle trinnene på veien
har utfordringer som innebærer viktige valg og
bortvalg. Derfor er det interessant å vite litt om
hvordan denne prosessen ser ut, og ikke bare se
på sluttproduktet. Her følger noen viktige trinn på
den lange veien fra intensjon fram til den testen
som elevene besvarer.
Forskningsdesign
Det er viktig å se på selve forskningsdesignet, for
dette legger begrensninger for hva slags analyser
man kan gjøre på data. PISA er en utvalgsunder-
søkelse og gir et øyeblikksbilde, man følger ikke
Foto: © fotolia.com
Bedre Skole nr. 4
■
2014
71