388
En daarlig. Trøst.
— Ja Laust Pedersen, nu gaar det jo godt frem med Deres gamle Moder; i Morgen kan hun
gjerne staa lidt op, saa den Gang døde hun altsaa ikke.
— Nej, tu de gjor hun jo da et, aa de æ jo osse godt nok- men — de vil livval skaae mæ
Hunnæ Rigsdaaler om Oret!