Utdanning nr. 21 - 2016

56 / 68

56 | UTDANNING nr. 21/9. desember 2016
Kronikk
PISA og Timss – hva er forskjellen?
«PISA er historien omhvordan internasjonale sammenlikninger
har globalisert utdanningspolitikken, noe vi tidligere har oppfattet
som landenes eget anliggende».
ILLUSTRASJON ToneLileng |
Dette utsagnet kommer ikke fra kritikere av elev-
testen PISA. Det kommer fra Andreas Schleicher
(2013), lederen av OECDs PISA-prosjekt. Det er
de første ordene i hans presentasjon av PISA i en
såkalt «TED talk». TED-foredrag (Technology,
Entertainment, Design) er anerkjente og ofte
brukte kilder for presentasjoner. De legges gratis
på nett og brukes mye i undervisning.
Schleicher er tydelig stolt av at PISA styrer den
globale skolepolitikken. Og han bygger på OECDs
egne analyser. De har laget en systematisk gjen-
nomgang av hvilken innflytelse PISA har hatt i
ulike land, The Policy Impact of PISA. Allerede i
sammendraget slås det fast at «PISA-resultater har
påvirket skolereformer i de aller fleste deltaker-
landene […] PISA er blitt en nesten global standard,
og brukes nå i mer enn 65 land..» (Breakspear
2013, min overs.)
OECD og PISA er altså stolte av at de påvirker
skolepolitikken i nær sagt alle land. Kanskje ikke
så merkelig, for PISA er først og fremst et politisk
prosjekt. Det er politisk og normativt. Gjennom
PISA vil OECD fortelle landene hva som er viktig
i skolen og hvilken politikk de bør føre, og rådene
blir i stor grad fulgt.
Norske utdanningspolitikere hevder, og tror
kanskje, at utdanningspolitikken blir formet av
oss selv, og slett ikke av internasjonale målinger
og sammenlikninger. I en viktig bok med mange
ulike bidrag omnorsk skolepolitikk vises det tyde-
lig hvordan ideer fra OECD, EU og andre aktører
påvirker vår politikk og diskusjon gjennom sine
ideer, rapporter og anbefalinger (Røvik mfl. 2014).
6. desember får vi en ny runde med PISA-
resultater. Journalister og politikere har da ventet i
spenning på dommens dag, da PISA skiller taperne
fra vinnerne. 29. november kommer det resulta-
ter også fra Timss, den andre store internasjonale
undersøkelsen. Begge disse studiene dreier seg om
matematikk og naturfag, men oppfattes av mange
som en totalvurdering av norsk skole.
At det på én uke kommer to internasjonale stu-
dier av samme fag, kan lett skape forvirring både
i pressen og blant politikere. I skrivende stund ser
jeg det ikke som usannsynlig at PISA og Timss vil
gi to nokså ulike resultater og «budskap». Da er
det viktig å være klar over likheter og ikke minst
ulikheter mellom de to studiene.
Timss og PISA: Likheter og ulikheter
Mye er felles for Timss og PISA: Begge er utvalgs-
undersøkelser der man tester et representativt
utvalg av elever i hver populasjon, ofte om lag
5000. Ved at både Timss og PISA har vært gjen-
nomført en rekke ganger tidligere, og mange opp-
gaver beholdes fra en studie til den neste, vil man
kunne si noe om utviklingen over tid.
Felles for Timss og PISA er også at testene er
anonyme og samles inn etter at de besvart. Elev-
ene får aldri anledning til å diskutere oppgavene i
etterkant. Det hadde for øvrig vært vanskelig, for
elevene har i liten grad svart på de samme spørs-
målene. Man benytter nemlig såkalt roterte tester.
Til sammen er det om lag ti timers oppgaver, men
hver enkelt elev svarer i løpet av to timer på bare
et lite utvalg av disse. Slik kan man få en bredere
Svein Sjøberg
professor emeritus
>
«Gjennom en totimers
test klarer man altså å
besvare helt grunnleggende
spørsmål om elevens og
landets framtid.»
PISA (Programme for International Student
Assessment) er en internasjonal og standardisert
elevundersøkelse, i regi av OECD, som skal måle
15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og
naturfag.
Timss (Trends in International Mathematics and
Science Study) er en internasjonal elevtest av
kunnskaper i matematikk og naturfag,
PISA
Timss
FOTOPRIVAT