Utdanning nr. 21 - 2016

51 / 68

51 | UTDANNING nr. 21/9. desember 2016
Det er ikke alle paragrafer man
blir rørt av å lese. Paragraf 1 i
opplæringsloven er et unntak. Den
beskriver formålet med utdanningen
og hvilke verdier vi skal forvalte og
overføre til neste generasjon. Den er
ikke i tråd med dagens målstyrings-
fikserte skoleregime. Men den er i
tråd med de signalene politikerne
på Stortinget sender om framtidas
skole.
Skolen handler ikke bare om
fag, den handler også om å danne
de menneskene som skal ta over
Norge. Lærerens viktigste verktøy i
arbeidet har tradisjonelt vært lære-
planene. Grunnlaget for lærernes
samfunnsoppdrag ligger i opplæ-
ringslovens paragraf 1, også kalt
formålsparagrafen.
Formålsparagrafens innhold er
utdypet i Generell del av læreplanen.
Generell del ble vedtatt som for-
skrift av Stortinget i 1993 etter å ha
blitt lagt frem av kirke-, utdannings-
og forskningsminister Gudmund
Hernes (AP). Nå står Generell del av
læreplanen foran en reform. Kunn-
skapsminister Torbjørn Røe Isaksen
(H) forsøker nå å utligne Generell del
av læreplanen med læreplanene fra
2006 Kunnskapsløftet (LK06), som
ble innført av høyrestatsråden Kris-
tin Clemet. På den måten kan Høyre
fullføre endringen av skolen og
skolepolitikken som kom etter PISA-
sjokket i 2000. Kunnskapsministeren
har dårlig tid, det er under ett år til
det er valg. Derfor vil han at den nye
Generelle del av læreplanen skal
iverksettes før neste skoleår.
Som sin forgjenger Clemet er også
Isaksen ideologisk lavmælt, han vil
ikke si direkte at skolen må styres
mer av politikere og teknokrater.
Likevel er det akkurat det han for-
fekter. Det kom også tydelig frem i
stortingsmeldingen om barnehagen,
Tid til lek og læring, der regjeringen
forsøkte å sette i gang storstilt tes-
ting av barnehagebarn.
Læreplanreformene Reform 94
og Reform 97, som Gudmund Hernes
står bak, hadde sommål å være sty-
rende. Men det viser seg at lærerne
hadde stor handlefrihet innenfor
rammen av disse reformene. Mens
LK06 gav inntrykk av å legge stor
vekt på lærernes autonomi, viser det
seg at vekten på grunnleggende fer-
digheter og testing gjør at planene er
mer styrende for lærerne enn noen
læreplan før.
Muligheten for lærerne til å utøve
formålet med skolen som det er
beskrevet i formålsparagrafen, er
derfor kraftig svekket siden Kunn-
skapsløftet ble iverksatt fordi det er
lagt ensidig vekt på grunnleggende
ferdigheter og styring av profesjo-
nen. Dannelse og felles verdier er
kommet i bakgrunnen.
I den nærmeste tiden kommer
resultater fra diverse tester og
målinger Norge er med på. Derfor
blir det enda viktigere å beholde
verdigrunnlaget i skolen, som det er
beskrevet i Generell del, slik at sko-
len ikke blir redusert til åndløs øving
til tester eller streben etter resulta-
ter på intensjonale tester som PISA.
Når alt kommer til alt, dreier skolen
seg mer om dannelse enn om kunn-
skap. Uten dannelsen er kunnskapen
lite verdt. Derfor må vi bevare Gene-
rell del som en beskrivelse av lære-
rens samfunnsoppdrag, ikke endre
den til et målstyringsdokument.
Hernes må ikke fjernes.
Thom Jambak
sentralstyremedlem i
Utdanningsforbundet
Hernesmå ikke fjernes
Læreplanen