49 / 68
49 |
UTDANNING
nr. 21/9. desember 2016
«Elevene har med
dette fått en stemme
i det offentlige rom.»
og ønsker for fremtiden. Aldershjem, eldreboliger,
barnehager og private hjem ble oppsøkt. Onkler og
tanter, foreldre og besteforeldre, søsken, venner og
naboer ble oppfordret til å skrive sine tanker på
små papirlapper. Alle disse tekstene ble så pak-
ket inn i kvadratiske tekstilbiter som ble stuk-
ket inn i galvanisert hønsenetting. Dette 4 meter
lange bildet kan sees på som en tidskapsel som
kan åpnes om 100 år. Har drømmene og ønskene
gått i oppfyllelse?
I tillegg er
det blitt montert nesten 100 hvitlak-
kerte utstillingsbokser fordelt på skolens ulike
avdelinger. Her kan to- og tredimensjonale elevar-
beider kontinuerlig stilles ut bak glass og ramme.
Hos barnetrinnet finner du også hundreårsbrode-
riet, hvor alle skolens jenter har deltatt. I «gamle
dager» hadde jentene tekstilforming og guttene
sløyd. Dette ble markert i forbindelse med skolens
100-årsjubileum. Nye byggeteknikker og materia-
ler gir et utall muligheter for å la elevene sette sine
kunstneriske spor. Elevene fra barnetrinnet ble
oppfordret på å lage naturinspirerte tegninger. 100
av disse tegningene ble trykket på skolens fasade-
plater og dekker nå en 15 x 3 meter lang yttervegg.
Ved å gjennomføre
en spørreundersøkelse om
kunst og utsmykking før og etter kunstprosjektet
har vi satt fokus og oppmerksomhet på kunst. Når
elevene svarer på spørsmålene, må de forholde seg
til sine egne valg og ta stilling. På spørsmålet som
ber dem kommentere de ferdige utsmykkingsre-
sultatene, finner vi interessante og reflekterte svar:
«Kunst er en måte å uttrykke seg på.», «Kunst er
lidenskap, kjærlighet og hardt arbeid.», «Kunst
er følelser som uttrykkes.», «Det gir meg positive
tanker og inspirerer meg til å holde det gående og
ikke gi opp.» «Jeg synes det er vakkert, så jeg blir
glad og full av energi.», «Det er ting som vi lik-
som har laget ut av hjertet.», «Det er det fineste
jeg noen gang har laget.», «Kunst er ubrukelige
saker og jeg tenker, hva i huleste.»
Det er en god ting om kunsten på en eller annen
måte stiller krav til betrakteren. Det må ikke være
altfor tydelig og opplagt, men noe man stopper
opp ved, for å snakke om og diskutere, noe man
ikke stiller seg likegyldig til.
Litteraturviter og kritiker Marius Emanuelsen
skriver i Morgenbladet nr. 44/2014: «Hvis barna
våre skal etablere noe eget forhold til kunsten,
må de oppleve at kunsten snakker til dem med
en stemme som ikke bare er de voksnes, lærernes,
foreldrenes eller formidlerens.»
Resultatene av spørreundersøkelser viser over-
veldende positivitet når elevene ble bedt om å
kommentere egen deltakelse i prosjektet. De viser
stolthet og glede over å ha blitt tatt på alvor. «Jeg
synes det er en veldig stor ting å få være med på
dette», sier ei jente i 6. klasse, mens andre svarer:
«Vi får et større forhold til kunsten når vi har laget
det selv – vi har vært med på å gjøre skolen unik».
Kristina synes det er bra, for da føles det som om
elevene blir tatt på alvor, og Markus følger opp
med å skrive at det var verdens beste idé. Elevene
ser ut til å relatere seg til innholdet i utsmykkingen
på sin egen skole. Kommentarene tyder på inter-
esse, motivasjon og engasjement når elevkunsten
er blitt en del av deres hverdag og ikke oppleves
fremmed. Elevene har med dette fått en stemme i
det offentlige rom.
Avslutningsvis kan ordene
til professor Birgit
Cold stå som en oppsummering av utsmykkings-
prosjektet på Stuenes nye skole. I sin rapport om
skoleanlegget som lesebok – en studie av skolean-
legget som estetisk ramme for læring og velvære,
skriver Cold:
«Kunstnerisk utsmykning kan leses som tegn
på bevissthet om kunsten som en kulturell dan-
nelsesfaktor, som inspirasjonskilde for elevenes
kunstneriske utfoldelse, og som kilde til glede,
undring og erkjennelse. Utsmykning med elev-
arbeider som er skikkelig presentert, viser aner-
kjennelse av elevenes arbeid og forståelse av at
elevenes produksjon skaper identitet.»
FOTO
THOMASANDERSEN
FOTO
THOMASANDERSEN