Table of Contents Table of Contents
Previous Page  48 / 68 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 48 / 68 Next Page
Page Background

48 |

UTDANNING

nr. 21/9. desember 2016

Innspill

I kjølvannet av uheldige

politiske omstendigheter rundt

skolestrukturen i Arendal ble

Stuenes nye skole «frarøvet» en

million kroner i utsmykkings-

midler. Skolen med sine flere

hundre kvadratmeter med hvite

vegger sto nakne tilbake, uten

kunst og utsmykking.

Det er vel

her man med rette kan hente frem

ordtaket «Nød lærer naken kvinne å spinne».

Positive og engasjerte elever, lærere og arkitek-

ter tok ansvar, og i samarbeid med Universite-

tet i Agder/ Fakultet for kunstfag, ble prosjektet

«Undervisning skaper utsmykking» iverksatt for

å gi utsmykking og elevkunst til vegger og rom.

For å ivareta elevenes stemmer i prosjektet ble

det hentet inn uttalelser fra skolens 500 elever,

gjennom en spørreundersøkelse. Her fikk man

interessante svar på spørsmål som: Hva er kunst?

Hvilke ord kan du bruke for å beskrive det du

ser og føler, når du ser kunst? Hva synes du om

at dere elever skal være med å lage utsmykking

til din nye skole? Og sist, men ikke minst: Når du

skal være med å smykke ut din nye skole, har du

noen forslag til hva vi kan lage? Reflekterte svar

fra spørreundersøkelsen ga kreative utgangspunkt

for utformingen av skolens utsmykking.

I skolens hall

og inngangsparti henger det nå en

eventyrlig og underlig installasjon bestående av

500 glitrende diamanter utformet i pleksiglass.

Elever utsmykker sin nye skole

Ole Kristian

Herwell

universitetslektor ved

fakultet for kunstfag/

Universitetet i Agder og

utsmykkingsansvarlig for

Stuenes skole

FOTO

PRIVAT

Installasjonen finner sitt opphav og sine begrun-

nelser i spørreundersøkelsen. På spørsmålet

«Hva er kunst?», svarer Kevin i 5. klasse: «Det er

å slippe tankene fri.» Marius i 6. klasse sier: «Vi

bør lage noe som representerer oss alle, noe alle er

med på.» Og forslaget fra Johanne Marie i 4. klasse

er: «Vi skal lage en stor lysekrone.»

Ut ifra disse kommentarene ble forslaget om å

lage en installasjon i skolens vrimlehall, bestå-

ende av 500 pleksiglassdiamanter hengende fra

taket, utformet. Her har hver elev konstruert sin

personlige uslepne diamant, sammensatt av ulike

geometriske pleksiglassformer. På diamantens

overflate har elevene nedtegnet sine viktigste ord

og tanker. Disse tankene slippes fri, slik Kevin

beskriver, ved at diamantene svever som stjerner

i rommet. Symbolikken i diamantene henviser

til barna og elevene som det mest verdifulle vi

har. De er uslepne og i en alder hvor de skal la

seg forme og formes i møte med sine omgivelser.

Installasjonen har henvisninger til blant annet

Sussan Hillers verk «Witness», utformet av 400

små «hviskende» høyttalere hengende i blank

stålwire fra taket.

«Gjenbruk av allerede

eksisterende objekter og

materialer og fortolkninger av tidligere verk er et

fremtredende trekk ved samtidskunsten, ja faktisk

ved hele vår vestlige kulturproduksjon generelt.»,

skriver Roksvåg i forbindelse med sommerutstil-

lingen «Arvesyn» i Seljord kunstforening.

Denne gjenbrukstanken har vært fremtredende

i skolens utsmykkingsprosjekt. I tillegg til resir-

kulert pleksiglass har trykkplater i aluminium

fra Agderpostens trykkeri blitt vekket opp i nye

uttrykk. Skolens 9.-klassinger har utformet 80

gatekunstinspirerte arbeider på disse platene. En

«tøff» oppgave som også har appellert til elever

med et noe anstrengt forhold til kunst og hånd-

verk, har fått sin plass i skolens korridorer.

Også 20 utrangerte musikkinstrumenter har

fått nytt liv på skolen; musikkinstrumenter som

er brakt til taushet, ødelagte og kasserte. Lyden,

tonene, musikken, sangen og poesien er borte,

men minnene og erindringene sitter fast i instru-

mentene. Elevene brukte lang tid på å velge ut

tekst og notelinjer som skulle skrives på instru-

mentene. I sin rundgang mellom elevene ble

kunstverket stadig utvidet, da meningsfylte per-

sonlige sitater ble påtegnet alle disse hvitlakkerte

instrumentene, før de ble satt sammen til en fire

meter lang collage.

«Håpets vegg» må også nevnes. Et verk hvor

hele bygden og nærmiljøet har deltatt. Her har

hundrevis av fargerike tekstilbiter funnet sin

plass side om side, lik beskyttende kronblad rundt

poetiske tekster fra lokalbefolkningen. Elevene ble

sendt ut i nærmiljøet på jakt etter håp, drømmer

FOTO

THOMASANDERSEN