Utdanning nr. 21 - 2016

50 / 68

50 | UTDANNING nr. 21/9. desember 2016
Elevtesting
I debattinnlegget «Bør vi hoppe av
PISA?» i Klassekampen 20. oktober
framholder professor Karl Øyvind
Jordell at alle tester og prøver styrer
undervisningen og med fordel kan
kuttes i antall. De mange prøver
snevrer inn fagene i seg selv, og elev-
testen PISA snevrer inn antall fag
til matematikk, naturfagene, norsk
og engelsk. Tapt går bredden i hvert
fag og antall fag. Pedagogikkprofes-
sor Jordell mener norsk skole, og
særlig elevene, er lite tjent med den
innsnevring alle prøver påfører norsk
skole. Undertegnede deler dette syn.
Kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen taler varmt for faglig
fordypning samtidig som han vil
beholde et omfattende testregime.
Dette ser ut som et paradoks: Test-
mengden snevrer inn fordypning og
antall fag. Ministeren får ikke både i
pose og sekk, og fordypning blir den
tapende faktor i Isaksens skolepoli-
tiske salat.
Arbeiderpartiet vil gjerne fort-
sette med PISA. Hvis de ikke sam-
tidig fjerner en god del nasjonale
prøver, ønsker Ap et testregime som
ikke avviker mye fra dagens testos-
teron og som etter min mening vil
være et uklokt skolepolitisk veivalg.
SV, Senterpartiet og lærerne
ønsker å fjerne PISA-testene, og
jeg er enig. PISA har for lenge vært
premissleverandør for norsk skole-
politikk. Den ensidige fokusering på
fagene matematikk, naturfagene,
norsk og engelsk minner mye om
latinskolen, der latin ble sett på som
alfa og omega i skolen. Svakhetene
med latinskolen viste seg etterhvert.
De fire hovedfag i dag er viktige fag,
men ikke avgjørende for kvaliteten
på skolen. Det uheldige er at skolens
øvrige fag som sport, musikk, este-
tiske fag, historie, samfunnsfag og
religion blir avspist med mindre og
mindre ressurser.
Morsmålet, hos oss norsk, er
skolens desidert viktigste fag,
siden vi tenker og kommuniserer
på morsmålet. Engelsk er viktig for
kommunikasjon med engelsktalende.
Matematikk og naturfagene hjelper
oss til å forstå naturen og utføre
tekniske oppgaver som ingeniører,
arkitekter, mekanikere med mer.
Imidlertid er det slik at det hele men-
neske trenger å forstå samfunnet og
samtiden, nyte musikk, orientere/
velge form/farge på klær/omgivelser
og kunne noe sport for å holde seg i
form. Det totale menneskeliv er mer
enn hva det legges vekt på i PISA-
testen. Kanskje hjelper norsk skole
sine elever til å bli gagns mennesker
bedre uten PISA-testen?
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
Debatt
Ei framtid uten PISA-testen?
Dette kan annulleres eller prøves i retten
Til «– En skolegudstjeneste bør ikke være semesteravslutning» på
PISA-testen framhever sterkt visse fag på bekostning av andre, blant annet estetiske
fag, skriver Bjørn Olsen.
ILL.FOTO ERIKM.SUNDT
«En skolegudstjeneste bør ikke være
semesteravslutning. Gudstjenesten
bør ikke fungere som semesterav-
slutning fordi en avslutning bør være
samlende for alle elever på skolen»,
uttaler Utdanningsdirektoratet på
sine nettsider. Videre konkluderer
direktoratet med at avslutningsar-
rangementer, og andre markeringer
i løpet av skoleåret som er ment å
inkludere alle elever, derfor bør leg-
ges til skolen, slik at alle kan delta.
Jeg mener at Utdanningsdirekto-
ratet ikke kjenner sin egen formåls-
paragraf, og denne sekularisering
som direktoratet prøver å innføre,
kan annulleres eller prøves i retten.
Heidi Stakset