Bedre skole nr. 2 -2016

Om å bruke Danmark som forbilde

■■

tore

brøyn

Danskene blir gjerne trukket fram som forbilde når det gjelder

satsing på digitale læremidler, blant annet fordi de har satt av

en milliard kroner til formålet. Men omman ser litt nærmere på

tallene, kan det hende at denne milliarden ikke er så stor som

man skal ha det til.

I Computerworld oppfordrer Heidi

Austlid i ikt-Norge: «Kunnskapsmi-

nister, kopier Danmark!», og hen-

viser til at «i Danmark har nasjonale

og lokale utdanningsmyndigheter gått

sammen for å løfte skolenes digitale

satsing. Sammen har kommunene og

staten satt av to milliarder kroner til

satsing på blant annet infrastruktur

og digitale læremidler.» På Senter for

IKTs bloggsider er innlegget «Look

to Denmark» det mest leste. Her står

det blant annet: «500 millioner kro-

ner er satt av for å stimulere utviklin-

gen av IKT i den danske skolen. Sam-

tidig er det inngått et forpliktende

samarbeid med det danske KS om at

kommunene selv står for infrastruk-

turen. I tillegg forventes det også at

kommunene bruker 1 milliard kroner

av egen lomme på innkjøp av digitale

læremidler.»

Ordet «milliard» slår godt an,

enten det er eldreomsorg eller digitale

læremidler, men hvis man undersøker

litt nærmere, så viser det seg at for-

skjellene kanskje ikke er fullt så store

mellom Norge og Danmark, i alle fall

ikke når det gjelder statlige midler til

digitale læremidler. Ifølge det danske

Ministeriet for børn, undervisning

og likestilling, er det riktignok én

milliard som i teorien

kan

brukes til

digitale læremidler, ettersom kommu-

nene er forventet å bruke én kroner

for hver statlige krone til innkjøp av

læremidler. Men den statlige delen,

500 millioner kroner, skal fordeles

over 5 år, og i praksis går ikke alle

disse midlene til læremidler, men kan

også gå til noen andre formål. Det vil

si at den danske stat hvert år bevilger

i snitt under 100 millioner til støtte til

innkjøp av læremidler.

Hvordan forholder det seg så i

Norge? Vi har ikke en tilsvarende

støtte til innkjøp av læremidler, men

Utdanningsdirektoratet bevilger hvert

år ca. 45 millioner kroner i støtte til

produksjon av digitale læremidler.

Dette er øremerket læremidler i smale

fagområder, særskilt tilrettelagte lære-

midler og læremidler for minoritets-

språklige barn og elever der det ikke

er markedsgrunnlag for kommersiell

produksjon. Men så har vi i tillegg

NDLA som startet med statlig finansi-

ering, men som nå mottar 70 millioner

kroner fra fylkeskommunene per år

(Danskene har verken fylkeskommu-

ner eller noe som tilsvarer NDLA).

Hvis vi legger de to summene sammen,

så kan vi si at det på norsk side er 115

millioner kroner pr. år som går til di-

gitale læremidler i Norge. Disse tallene

sier ikke noe om hvor mye man faktisk

bruker på digitale læremidler, bare noe

om hvor mye som er mer eller mindre

bundet til formålet. Så er det fortsatt

aktuelt å se til Danmark?

Danskene satser mer helhetlig

Morten Søby, ved senter for IKT,

innrømmer at forskjellene i bruken

av penger på digitale læremidler kan-

skje ikke er så stor som man ofte har

hevdet. Men han mener vi fortsatt

kan lære av danskene når det gjelder

bruken av digitale læremidler i skolen.

– I Danmark har man klart å satse

langt mer helhetlig på digitale læ-

remidler, og satsingen har også en

langt klarere forankring i den poli-

tiske ledelsen, sier han. Han viser for

eksempel til den danske etaten STIL

(Styrelsen for It og Læring) som sor-

terer direkte under departementet.

Også i Norge blir det gjort mye bra,

men det som skjer er spredt og ikke

koordinert gjennom planer. Mulig at

vi derfor får mindre ut av pengene.

Bedre Skole nr. 2

■

2016