Bedre skole nr. 2 -2016

23 / 100

Han peker også på Finland, der man
nå innfører en ny læreplan med IKT-
satsing i alle skolefag, og der man inn-
fører programmering innenfor noen
fag og der elevene skal lære å skrive på
tastatur fra 1. klasse. Også i Sverige er
det kommet forslag om en ny strategi
for satsing på ikt i skolen.
Vi bør heller lære av hverandre
Øystein Gilje ved Universitetet i
Oslo mener vi har mye å lære av den
danske satsingen på IKT, og at mye
tyder på at de har klart å få til mye
bra når det gjelder bruk av digitale
læremidler i grunnskolen, og da spe-
sielt i ungdomsskolen. Den norske
grunnskolen er sannsynligvis fortsatt
langt mer papirbasert enn den dan-
ske. Tall fra forleggerforeningene
viser for eksempel at omsetningen av
digitale læremidler er 6,8 prosent av
den totale læremiddelomsetningen,
mens tilsvarende tall for Danmark er
hele 26 prosent (tall fra 2014). Men
det er usikkerhet knyttet til disse tal-
lene, og langt fra alle læremidler blir
omsatt gjennom forlagene, ikke minst
det fylkeskommunale NDLA, som er
gratis for brukerne.
– Men jeg tror samtidig danskene
har mye å lære av oss når det gjelder
bruk av IKT i videregående skole, her
er det vi som har kommet lengst, både
når det gjelder utbredelse av utstyr og
en felles satsing på digitale læremidler
som vi har gjennom NDLA.
Han tror for øvrig at inntrykket av
hvor langt man har kommet når det
gjelder satsing på digitale læremidler
lett kan bli forstyrret av at man først
og fremst fokuserer på det som er
mest spesielt og trendy: spill, lærings-
analyse, osv. Han mener mye bruk av
digital teknologi går under radaren
fordi det dreier seg om pragmatisk
bruk av relativt enkle systemer.
– Det blir kanskje ikke så mye å
holde fram på messer og konferanser,
men det fungerer sannsynligvis godt i
klasserommet, sier Gilje.
Illustrasjonsfoto:
23 Bedre Skole nr. 2 ■ 2016