Bedre skole nr. 2 -2016

kopiering dersom de er papirbaserte). Også kil-

der og tekster elever selv finner og arbeider med

i individuelt arbeid og gruppearbeid, kan anses

som læringsressurser, og her er det elevene som

selv må vurdere hvordan de kan relateres til læ-

ringsmålene i sitt faglige arbeid. Slikt læringsar-

beid med kilder og autentiske tekster er ikke noe

nytt. Både lærere og elever har til alle tider brukt

ressurser for læring i tillegg til læremidler som

er utviklet av forlag. Det radikalt nye er hvordan

digitaliseringen og Internett har gjort tilgangen

umiddelbar og ubegrenset i sin store variasjon av

tekster og medieformer. Dette skaper utfordringer

både for elevenes læring og ikke minst for lærerens

rolle som veileder og tilrettelegger av læring.

I dette nye læremiddellandskapet har

ARK&APP

vært opptatt av å vise hvordan

både

papirbaserte og skjermbaserte læremidler og

ressurser for læring får helt bestemte funksjoner

i skolen. Vi har både vært opptatt av 1) læremidle-

nes betydning i lærerens fortolkning av læreplanen

og planlegging av undervisning og 2) hvordan

læremidler får spesifikke funksjoner i de ulike

arbeidsformene i klasserommet. Dette er de to

hovedtemaene i forskningsprosjektet.

Læremidler som støtte i læreplanfortolkning

og planlegging

Spørreundersøkelsen til lærerne (Waagene &

Gjerustad, 2015) viste at de på alle trinn opplevde

lærebøker

spiller en større rolle enn

ressurser

for læring

i deres fortolkning av læreplanen. Og

det er ikke overraskende at

læremidler

med en

innebygget didaktikk og progresjon ofte får denne

funksjonen i operasjonaliseringen av læreplanen.

I lærerundersøkelsen i

ARK&APP

oppgir en stor

andel av lærerne at de bruker mye tid på å arbeide

med kompetansemålene. I dette arbeidet kan det

se ut til at læremidlene spiller en betydelig rolle

sammenlignet med ressurser for læring. På bak-

grunn av prosjektet er det vanskelig å si hvor viktig

læremidlene er for fortolkningen av kompetanse-

målene, men det er ikke usannsynlig at nettopp

den type læreplan vi har i Norge i særlig grad ska-

per et stort behov for læremidler som bygger på en

omfattende fortolkning av kompetansemålene. En

slik tenkning om Kunnskapsløftet bryter med den

vektleggingen det har vært av digitale læringsres-

surser på politisk nivå.

Videre viser funnene i

ARK&APP

at lærere i

grunnskolen opplever papirbaserte læremidler

som de mest sentrale læremidlene i deres under-

visning (se Gilje, 2015 for detaljer). I videregående

skole rapporterer lærerne at de bruker omtrent

like mye papirbaserte og skjermbaserte læremid-

ler, bortsett fra i matematikk, der elever primært

bruker papirbaserte læremidler. For lærere som

både har arbeidet i ungdomsskolen og i videregå-

ende de siste 10 årene, er det ingen overraskelse

at ordningen med elevmaskiner til alle i videregå-

ende skole har skapt en annen læremiddelkultur

(IKT-senteret, 2014). Hvilken betydning har så

denne nye læremiddelkulturen for strukturen i

ulike arbeidsformer?

Læremidlers betydning for struktur i

arbeidsformer

Forskning som kartlegger arbeidsformer i norske

klasserom, viser at det er helklasseundervisning

om lag halvparten av tiden, mens individuelt

arbeid og gruppearbeid deler resten av tiden

(Hodgson, Rønning, & Tomlinson, 2012; Klette,

2016). Tilsvarende fordeling mellom arbeidsfor-

mer finner vi også i

ARK&APP

, både basert på

selvrapporterte timer i en spørreundersøkelse for

lærere (N=710) og ved å systematisk observere og

kode ulike arbeidsformer i de 12 tematiske under-

visningsforløpene (Gilje et al., 2016). Til sammen

dekker våre systematiske observasjoner av ulike

arbeidsformer i tre lange undervisningsforløp i

fire fag flere hundre timer på trinnene 5.–10. og

videregående skole.

I sin helklasseundervisning bruker lærerne

i stor grad egenproduserte læremidler, i all ho-

vedsak PowerPoint-presentasjoner. Studier som

spesifikt viser hvordan slike presentasjoner på

lerret eller interaktiv tavle strukturer er helklas-

sesamtalen, er ikke gjennomført i Norge tidligere.

ARK&APP

viser vi hvordan disse presentasjo-

nene både strukturerer kunnskapsinnholdet og

de prosedyrene som elevene skal følge.

I de fleste undervisningsforløpene som

Bedre Skole nr. 2

■

2016