16 / 100
litteratur
Aasen, P., Prøitz, T.S. & Sandberg, N.
(2014). Knowledge regimes and
contradictions in education reforms.
Educational Policy, 28
(5), 718–738.
doi:10.1177/0895904813475710
Aubert, V., Haldorsen, G. & Tiller, P.O.
(1956). Lærernes holdning til
yrkesrollen og oppdragelsesspørsmål.
Norsk pedagogisk tidsskrift, 1956
(3).
Carlgren, I. & Klette, K.
(2008). Reconstructions of Nordic teachers:
Reform policies and teachers’ work during the 1990s.
Scandinavian Journal
of Educational Research, 52
(2), 117–133. doi:10.1080/00313830801915754
Fladmoe, A. & Leiulfsrud, H.
(2013). How teachers experience the opinion
climate on education in Norway and Finland.
Nordic Studies in Education,
32
(03-04), 159–176.
Hagemann, G.
(1992).
Skolefolk: lærernes historie i Norge
. Oslo: Ad notam
Gyldendal.
Høgsnes, G.
(2000). Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket.
Søkelys på
arbeidsmarkedet, 17
(1), 77–87.
Imsen, G. & Volckmar, N.
(2014). The Norwegian School for All: Historical
emergence and Neoliberal confrontation. I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos
(Red.),
The Nordic Education Model
(Bind 1, s. 35-55): Springer Netherlands.
Knudsen, O. & Ringdal, K.
(1984).
Yrkesprestisje i Norge: 141 yrker vurdert
av 60 studenter
(Bind 16). Trondheim: Instituttet.
Kunnskapsdepartementet
(2009).
St.meld. nr. 11 (2008-2009): Læreren:
rollen og utdanningen
. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra < https://
www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-11-2008-2009-/id544920/>Mausethagen, S.
(2013b).
Reshaping teacher professionalism: an analysis
of how teachers construct and negotiate professionalism under increasing ac-
countability
, Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo.
MediaCom
(2009).
Nullpunktsanalyse: Læreryrkets status i Norge. Situasjons-
beskrivelse før reklamekampanje
. Oppdrag for kunnskapsdepartementet før
St.meld. nr. 11 (2008-2009).
Molander, A. & Terum, L.I.
(2008). Profesjonsstudier: en introduksjon.
I: A. Molander, & L.I. Terum (Red.),
Profesjonsstudier
(s. 13-27). Oslo: Uni-
versitetsforlaget.
Roksvaag, K. & Texmon, I:
(2012).
Arbeidsmarkedet for lærere og førskole-
lærere fram mot 2035: dokumentasjon av beregninger med LÆRERMOD 2012
(978-82-537-8412-0). Oslo: Statistics Norway.
Rovde, O.
(2004).
Vegar til samling: Norsk lærarlags historie 1966–2001
. Oslo:
Samlaget.
Rovde, O.
(2014). Lærarane. I: R. Slagstad, & J. Messel (Red.),
Profesjons-
historier
(s. 346-380). Oslo: Pax.
Torgersen, U.
(1994).
Profesjoner og offentlig sektor
. Oslo: TANO.
Håvard Helland
er sosiolog (dr. polit.) og professor ved Senter for profe-
sjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hans interesseområder
er bl.a. sosial ulikhet i utdanning og arbeidsmarked, utdanningsvalg, skole-
prestasjoner, etniske minoriteters utdannings- og arbeidsmarkedskarriere.
Mari Lande With
er sosiolog og stipendiat ved Senter for profesjons-
studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forsker på rekruttering til
og avgang fra læreryrket.
Sølvi Mausethagen
er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier
ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet allmennlærer med
master i pedagogikk og doktorgrad i profesjonsstudier. Hun forsker blant
annet på lærerrollen, styring og utdanningspolitikk.
Andreea I. Alecu
er stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved
Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har master i statsvitenskap fra Uni-
versitetet i Oslo.
Her ser vi at lærerne har høy tillit i utdannings-
spørsmål, og høyest av de gruppene som folk ble
bedt om å vurdere. Tilliten til lærerne er høyere
enn til oss utdanningsforskere og langt høyere
enn til andre grupper med sterke meninger om
utdanningsspørsmål i offentligheten. Grupper
med størst innflytelse i slike spørsmål, som regje-
ringen, andre rikspolitikere og lokalpolitikere,
havner langt ned på listen. Aller nederst havner
konsulenter og nasjonale prøver. Litt enkelt sagt
vil dette si at de aktørene som har de tetteste re-
lasjonene til elevene og foreldrene og som møter
disse til daglig, har størst tillit. Dette synes også
å ha sammenheng med kunnskap om utdanning.
De aktørene som trolig har mest kunnskap om
pedagogiske spørsmål, kommer også høyere på
listen enn hva for eksempel økonomer, politikere
og konsulenter gjør.
I utdanningsspørsmål nyter altså lærerne stor
tillit i befolkningen, og det ser også ut til at folk
mener at lærerne burde ha høyere status enn
de faktisk har. Ovenfor gikk vi gjennom mulige
grunner til lærernes påståtte statusfall, og disse
resultatene tyder på at et eventuelt statusfall ikke
primært handler om tilliten til lærernes kom-
petanse. Av viktige kilder til status trekkes ofte
inntekt, makt og innflytelse frem, og lærerne har i
perioder falt langs begge disse dimensjonene. Den
politiske styringen av skolen har økt de siste 20
årene, og lærernes (og særlig lektorenes) relative
lønn har også falt i perioder. Kan hende dette er
en del av forklaringen på uoverensstemmelsen
mellom hvordan folk oppfatter lærernes status og
hvordan de synes den burde være. Hvordan disse
rangeringene varierer mellom ulike befolknings-
grupper (unge og gamle, menn og kvinner, høyt
og lavt utdannede osv.), gjenstår å se, og det er en
jobb vi gleder oss til å gå i gang med.
NOTER
1 ProTruSt,
http://www.hioa.no/Om-HiOA/SPS/Profesjo-ner-tillit-og-status
Bedre Skole nr. 2
■
2016
16