Konfererer
– Når ungene har løst oppgavene,
lages plakater om hvordan de kom
frem til løsningen.
Når løsningene er gått igjennom
i fellesskap, ses det etter likheter og
ulikheter for å finne mer effektive
løsninger, om noen har det. Elevene
finner altså i dette tilfellet frem til
bedre måter å forstå multiplikasjon på.
Valbekmo lar oss vite at elevene har
læringspartner og jobber to og to. Også
her diskuterer de seg frem til løsninger.
– Nå er elevene arkitekter der kun-
den skal ha et bygg av glass. Oppgaven
er å ha 36 glassplater i omkrets, 24 i
høyden, samt terrasse på taket som
skal være rektangulært. De har laget
modeller av papp etter å ha regnet på
antall glass, areal og byggets volum.
Elevene har altså matematiske
samtaler, og kommer frem til flere
forslag og mulige løsninger. Det vik-
tige poenget her er at barna finner
flere strategier for å komme frem til
løsningene, sier prisvinneren.
– Elevene jobber annerledes med
denne metoden enn jeg har opplevd
i andre klasser. Her tar de det de
skjønner og bruker dette for å finne
løsninger. I vanlig matte-undervisning
læres en måte å løse oppgaver på. Om
denne måten glemmes, finnes ikke
løsningen. Nå går de i gang med en
eller annen strategi, med tro og iver
for at de får dette til.
«Lyser opp»
Rektor Wenche Kjellby Nesset har
stor tiltro til metode og prisvinner.
– Skolen har ikke gjort det så bra
på PISA-testene. Vi undret oss over
om det fantes andre måter å lære på.
Vi ser det går opp et lys for elevene
når de holder på med matten og det
er tilfredsstillende. De blir løsnings-
strateger med denne metoden, beret-
ter Nesset fornøyd.
Tildelingen
Prisen på 100.000 kroner, deles
mellom prisvinneren og skolen.
Holmboe-prisen deles ut av Norsk
matematikkråd som karakteriserer
Valbekmo som engasjert matematikk-
lærer som har evnet å endre under-
visningspraksis både for egen del og
med ringvirkninger i hele kollegiet.
Skolens resultater er løftet etter at
undervisningen er basert på samar-
beid mellom elevene, der undring og
mestring har høy prioritert, melder
Holmboekomiteen. Ingen løsninger
blir gitt, elevene grubler seg frem til
disse, gjerne sammen med Ingunn
Valbekmo. Undervisningen er lagt opp
som en prosess der elevene utvikler
egne løsningsstrategier, heter det.
Foresatte påpeker at Valbekmo
har vært en viktig pådriver på Byåsen
skole, og at skepsis for endring har
snudd til begeistring.
Catherine Twomey Fosnot
er
professor emeritus fra Childhood
Education og grunnlegger av Mat-
hematics in the City, et nasjonal
anerkjent senter for profesjona-
lisering ved City College of New
York. Hun har skrevet og levert
bidrag til over 40 bøker og artikler
om matematikkutdanning.
Bernt Holmboe
var en betydelig
matematiker og lærer. Hans stør-
ste innsats var å gjøre sin elev,
Niels Henrik Abel til en fremra-
gende matematiker. Kilde: NTNU/
Det Norske Videnskaps-Akademi
Ni av ti svenske lærere har
arbeidsro i klasserommet
Resultatene fra en stor enquête rundt arbeidsro i
klasserommet går på tvers av det generelle bildet av
kaos og uro som har preget den svenske skoledebatten.
Elever som kommer for sent, elever som bruker mobilen i
timen uten at det har med undervisningen å gjøre, elever
som forstyrrer. I flere år har bildet av klasserommet som et
sted med uavlatelig bråk festet seg i debatten. Flere under-
søkelser, som for eksempel PISA, har bekreftet dette bildet,
skriver
Lärarnas tidning
.
Men i mai kom et en rapport som går på tvers av det
gjengse bildet av kaos. Rapporten heter
Attityder till skolan
2015,
og forteller at nesten ni av ti lærere opplever arbeidsro
under alle eller de fleste undervisningstimene.
Undersøkelsen viser at opplevelsen av arbeidsro øker
med lærerens antall år i yrket. Flere enn ni av ti syns det er
en hyggelig og positiv stemning i nesten alle timene.
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
Bedre Skole nr. 2
■
2016