13 / 100
studenters rangeringer, og den tredje til et utvalg
av befolkningen. I det følgende vil vi skissere noen
antatte grunner til det påståtte fallet i status, før
vi presenterer våre resultater og diskuterer disse.
Antatte grunner til statusfall
Hva antas å være grunnene til det påståtte status-
fallet? Her er bildet noe uoversiktlig, og det er
langt fra klart om de utviklingstrekk som beskri-
ves, er å forstå som årsak til et eventuelt statusfall
eller som et uttrykk for allerede redusert status.
For eksempel kan nedgang i lærernes relative
lønn forstås på begge måter. Et forhold som ofte
forstås som uttrykk for lav status, er de senere års
svake rekruttering til lærerutdanning, og både
Kunnskapsdepartementet og forskere uttrykker
bekymring for lave søkertall og relativt lave inn-
takskarakterer (Kunnskapsdepartementet, 2009).
Den sterke veksten i høyere utdanning har
også forandret lærernes relative posisjon. Når
en økende andel av befolkningen tar høyere
utdanning, utfordres den profesjonelles kunn-
skap i større grad av lekfolk, i lærernes tilfelle av
elever og foreldre (Molander & Terum, 2008, s.
15). Denne utviklingen kan ha bidratt til redusert
status. Lærerne er også i en spesiell situasjon sam-
menlignet med andre profesjoner gitt hvordan de
fleste lekfolk vil mene at de kan noe om skole og
lærerarbeid i kraft av å ha vært elever i skolen,
nemlig det Lortie (1975) beskrev som «the ap-
prenticeship of observation».
Statusfall kan også handle om endringer i sty-
ringen av skolen. Siden 1990-tallet har den politis-
ke kontrollen over skolen økt (Carlgren & Klette,
2008; Rovde, 2004) og profesjonens kollektive
innflytelse blitt svekket (Rovde, 2004). Med Re-
form 97 fikk vi en læreplan som styrte både under-
visningsmetoder og innholdet i undervisningen, i
større grad enn tidligere læreplaner (Aasen, Prøitz
& Sandberg, 2014; Carlgren & Klette, 2008; Imsen
& Volckmar, 2014). Utviklingen etter 2000 kan
forstås som en fortsettelse av samme bevegelse
mot økt politisk styring av skolen og dermed som
en svekkelse av lærerprofesjonen (Aasen et al.,
2014; Carlgren & Klette, 2008; Mausethagen,
2013). Innføringen av det nasjonale kvalitetsvur-
deringssystemet i 2004 innebar en større grad
av resultatstyring i skolen. Resultatene av lære-
res arbeid skulle måles, sammenliknes og legge
grunnlag for utviklingsarbeid. Gjennom norske
elevers resultater på nasjonale og internasjonale
tester (som f.eks. OECDs PISA-tester) har læ-
rernes kunnskapsgrunnlag på mange måter blitt
trukket i tvil og synes å ha gitt en opplevelse av å
ha tapt status og tillit i befolkningen (Fladmoe &
Illustrasjon: fotolia.com
Bedre Skole nr. 2
■
2016