Table of Contents Table of Contents
Previous Page  13 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 13 / 100 Next Page
Page Background

studenters rangeringer, og den tredje til et utvalg

av befolkningen. I det følgende vil vi skissere noen

antatte grunner til det påståtte fallet i status, før

vi presenterer våre resultater og diskuterer disse.

Antatte grunner til statusfall

Hva antas å være grunnene til det påståtte status-

fallet? Her er bildet noe uoversiktlig, og det er

langt fra klart om de utviklingstrekk som beskri-

ves, er å forstå som årsak til et eventuelt statusfall

eller som et uttrykk for allerede redusert status.

For eksempel kan nedgang i lærernes relative

lønn forstås på begge måter. Et forhold som ofte

forstås som uttrykk for lav status, er de senere års

svake rekruttering til lærerutdanning, og både

Kunnskapsdepartementet og forskere uttrykker

bekymring for lave søkertall og relativt lave inn-

takskarakterer (Kunnskapsdepartementet, 2009).

Den sterke veksten i høyere utdanning har

også forandret lærernes relative posisjon. Når

en økende andel av befolkningen tar høyere

utdanning, utfordres den profesjonelles kunn-

skap i større grad av lekfolk, i lærernes tilfelle av

elever og foreldre (Molander & Terum, 2008, s.

15). Denne utviklingen kan ha bidratt til redusert

status. Lærerne er også i en spesiell situasjon sam-

menlignet med andre profesjoner gitt hvordan de

fleste lekfolk vil mene at de kan noe om skole og

lærerarbeid i kraft av å ha vært elever i skolen,

nemlig det Lortie (1975) beskrev som «the ap-

prenticeship of observation».

Statusfall kan også handle om endringer i sty-

ringen av skolen. Siden 1990-tallet har den politis-

ke kontrollen over skolen økt (Carlgren & Klette,

2008; Rovde, 2004) og profesjonens kollektive

innflytelse blitt svekket (Rovde, 2004). Med Re-

form 97 fikk vi en læreplan som styrte både under-

visningsmetoder og innholdet i undervisningen, i

større grad enn tidligere læreplaner (Aasen, Prøitz

& Sandberg, 2014; Carlgren & Klette, 2008; Imsen

& Volckmar, 2014). Utviklingen etter 2000 kan

forstås som en fortsettelse av samme bevegelse

mot økt politisk styring av skolen og dermed som

en svekkelse av lærerprofesjonen (Aasen et al.,

2014; Carlgren & Klette, 2008; Mausethagen,

2013). Innføringen av det nasjonale kvalitetsvur-

deringssystemet i 2004 innebar en større grad

av resultatstyring i skolen. Resultatene av lære-

res arbeid skulle måles, sammenliknes og legge

grunnlag for utviklingsarbeid. Gjennom norske

elevers resultater på nasjonale og internasjonale

tester (som f.eks. OECDs PISA-tester) har læ-

rernes kunnskapsgrunnlag på mange måter blitt

trukket i tvil og synes å ha gitt en opplevelse av å

ha tapt status og tillit i befolkningen (Fladmoe &

Illustrasjon: fotolia.com

Bedre Skole nr. 2

2016