Table of Contents Table of Contents
Previous Page  12 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 12 / 100 Next Page
Page Background

Lærernes status

■■

av håvard helland

,

mari

lande with

,

sølvi mausethagen og andreea

ioana alecu

Det er en generell oppfatning at læreryrkets status har falt. En undersøkelse viser

imidlertid at læreren ikke nødvendigvis har lavere status enn andre yrkesgrupper

innenfor samme utdanningsnivå. Og når det gjelder utdanningsspørsmål, nyter

lærerne større tillit enn både rektorer, utdanningsforskere og lokalpolitikere.

Basert på data fra en spørreundersøkelse gjen-

nomført høsten 2015, ser vi i denne artikkelen

nærmere på lærernes status i befolkningen og be-

folkningens tillit til lærere. Lærerne utgjør en stor

og viktig yrkesgruppe. I 2010 ble, ifølge Statistisk

sentralbyrå (SSB), drøye 124 000 årsverk utført av

lærere (Roksvaag & Texmon, 2012, s. 11). Lærerne

skal utvikle barn og unges kunnskaps- og verdi-

messige grunnlag for videre utdanning og yrkesliv,

og for deltakelse som samfunnsmedlemmer og

medborgere. At lærerne har så viktige samfunns-

oppgaver, tilsier at det er rimelig at de også møter

anerkjennelse og respekt for sitt arbeid.

Det er imidlertid en utbredt oppfatning både

i media og i forskningslitteraturen at læreryrkets

status har falt. Et talende eksempel på medienes

fremstilling av læreryrket finner vi i artikkelen

«Yrket som falt fra statustoppen» i Aftenposten

fra 25. januar 2015:

En gang var læreren en autoritet i samfun-

net. En som folk så opp til, som hadde status,

en som mange drømte om å bli. I dag er ikke

læreryrket lenger der oppe i toppsjiktet av

statusyrker sammen med lege og ingeniør.

Tanken om læreryrkets statusfall er likevel ikke

ny. I 2000 skrev Høgsnes (s. 77) om lærernes de-

klassering og hevdet at «De har utviklet seg til en

yrkesgruppe som forbindes med et belastende og

underbetalt arbeid». Tilsvarende bilder av et yrke

med fallende prestisje ble også tegnet på 1980- og

1990-tallet (Hagemann, 1992; Rovde, 2014). Hage-

mann (1992, s. 242) trekker imidlertid i tvil at lærer-

yrkets posisjon i «det gamle samfunnet» noen gang

var spesielt høy, og viser til en rekke eksempler på

misnøye med lærernes status i ulike perioder.

Å studere læreryrkets status er også interessant

fordi dette er et spørsmål preget av sterke over-

bevisninger, med varierende empirisk belegg. To

studier fra ulike tidsperioder, 1950- og 1980-tallet,

finner at lærere og lektorers plassering i yrkes-

hierarkiet er på omtrent samme nivå som andre

grupper med liknende utdanningsnivå (Aubert,

Haldorsen & Tiller, 1956; Knudsen & Ringdal,

1984). I en meningsmåling fra 2009 rangeres læ-

reres status noe lavere enn politi, sykepleier og

håndverker, men høyere enn offentlig saksbehand-

ler (MediaCom, 2009). Disse undersøkelsene lar

seg ikke uten videre sammenlikne, da den første

viser til læreres egne rangeringer, den andre til

Bedre Skole nr. 2

2016

12