12 / 100
Lærernes status
■■
av håvard helland
,
mari
lande with
,
sølvi mausethagen og andreea
ioana alecu
Det er en generell oppfatning at læreryrkets status har falt. En undersøkelse viser
imidlertid at læreren ikke nødvendigvis har lavere status enn andre yrkesgrupper
innenfor samme utdanningsnivå. Og når det gjelder utdanningsspørsmål, nyter
lærerne større tillit enn både rektorer, utdanningsforskere og lokalpolitikere.
Basert på data fra en spørreundersøkelse gjen-
nomført høsten 2015, ser vi i denne artikkelen
nærmere på lærernes status i befolkningen og be-
folkningens tillit til lærere. Lærerne utgjør en stor
og viktig yrkesgruppe. I 2010 ble, ifølge Statistisk
sentralbyrå (SSB), drøye 124 000 årsverk utført av
lærere (Roksvaag & Texmon, 2012, s. 11). Lærerne
skal utvikle barn og unges kunnskaps- og verdi-
messige grunnlag for videre utdanning og yrkesliv,
og for deltakelse som samfunnsmedlemmer og
medborgere. At lærerne har så viktige samfunns-
oppgaver, tilsier at det er rimelig at de også møter
anerkjennelse og respekt for sitt arbeid.
Det er imidlertid en utbredt oppfatning både
i media og i forskningslitteraturen at læreryrkets
status har falt. Et talende eksempel på medienes
fremstilling av læreryrket finner vi i artikkelen
«Yrket som falt fra statustoppen» i Aftenposten
fra 25. januar 2015:
En gang var læreren en autoritet i samfun-
net. En som folk så opp til, som hadde status,
en som mange drømte om å bli. I dag er ikke
læreryrket lenger der oppe i toppsjiktet av
statusyrker sammen med lege og ingeniør.
Tanken om læreryrkets statusfall er likevel ikke
ny. I 2000 skrev Høgsnes (s. 77) om lærernes de-
klassering og hevdet at «De har utviklet seg til en
yrkesgruppe som forbindes med et belastende og
underbetalt arbeid». Tilsvarende bilder av et yrke
med fallende prestisje ble også tegnet på 1980- og
1990-tallet (Hagemann, 1992; Rovde, 2014). Hage-
mann (1992, s. 242) trekker imidlertid i tvil at lærer-
yrkets posisjon i «det gamle samfunnet» noen gang
var spesielt høy, og viser til en rekke eksempler på
misnøye med lærernes status i ulike perioder.
Å studere læreryrkets status er også interessant
fordi dette er et spørsmål preget av sterke over-
bevisninger, med varierende empirisk belegg. To
studier fra ulike tidsperioder, 1950- og 1980-tallet,
finner at lærere og lektorers plassering i yrkes-
hierarkiet er på omtrent samme nivå som andre
grupper med liknende utdanningsnivå (Aubert,
Haldorsen & Tiller, 1956; Knudsen & Ringdal,
1984). I en meningsmåling fra 2009 rangeres læ-
reres status noe lavere enn politi, sykepleier og
håndverker, men høyere enn offentlig saksbehand-
ler (MediaCom, 2009). Disse undersøkelsene lar
seg ikke uten videre sammenlikne, da den første
viser til læreres egne rangeringer, den andre til
Bedre Skole nr. 2
■
2016
12