Bedre skole nr. 2 -2016

9 / 100

integrering, men på myndighetenes
premisser. De fant seg i å sitte i en
krok eller som «spesialister» med hvit
frakk på et kontor. De har ikke vært
pågående og innovative nok. Skolen
hadde trengt en omforming. Men man
blir for opptatt av å oppfylle politiker-
nes ønsker. De blir så fokusert på dette
at de mister sjela si, sier Simonsen.
Inkludering krever innovasjon
Inkludering krever innovasjon, og
nettopp innovasjon var en viktig del
av spesialpedagogikken som fag, men
ifølge Simonsen er dette nå tatt ut.
– På denne måten snytes skolen for
et gedigent utviklingsarbeid. Innova-
sjon er et nøkkelbegrep her. Det er så
gammeldags det de holder på med at
jeg blir helt matt! Det er i spenningen
mellom pedagogikk og spesialpeda-
gogikken at det skjer utvikling – ellers
står vi bare helt stille. Hvorfor er det
for eksempel ikke større interesse for
lese- og skriveundervisningen som er
utviklet innenfor spesialpedagogik-
ken? Dette er jo metoder som fungerer
for alle elever. Spesialpedagogikk er
noe alle kan bruke, sier Simonsen.
Praksis – inkluderingens siste skanse
Den ene lille spiren til håp når inklu-
dering er forsvunnet ut av politikken
og forskningen, er det som skjer ute
i skolen.
– I praksis er det fortsatt fullt av
liv og innovasjon. Det er utrolige ting
som skjer rundt omkring i skolen,
men det blir ikke løftet opp og det
blir ikke forsket på. Vi må begynne å
dokumentere det som skjer, og vi må
få inn forskningen. Dessuten fins det
lite analyse av kunnskapsskolen og hva
dette egentlig dreier seg om. Og når
man omtaler kunnskapsskolen, så gjør
man det gjerne uten å ta med i betrak-
ting en stor gruppe av de elevene som
har tilhørighet der, sier Simonsen.
Forgrunn
I l l us t ras j ons i de :
Barnehagebarn som
forteller
I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement
og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne
ofte vekt på hvordan fortellingen er bygget opp.
I sin doktoravhandling har førsteama-
nuensis Trude Hoel ved Lesesenteret
studert 70 barn på 6 og 7 år skapte en
fortelling ved å se i en billedbok uten
tekst. Barna fortolket bildene i boken,
og laget fortellinger med utgangspunkt
i det på bildene som var viktig for dem.
Mange barn har lang erfaring med å
fortelle og er også dyktige fortellere alle-
rede i barnehagen. Men når de kommer
inn i skolen, lærer de at det er andre sider
ved fortellingen som blir viktige. I klasse-
rommet lærer de om hvordan fortellinger
er strukturert. Her er det «fisken» gjerne
kommer inn i bildet: en fortelling har en
begynnelse, midte og en slutt.
Fortellerkompetanse er ikke bare
struktur
Ifølge Hoel inneholdt ingen av fortel-
lingene barna laget både innledning,
hoveddel og avslutning.
– Og det er jo ikke så rart. For selv
om barnelitteraturen barna møter i
barnehagen som regel er systematisk
bygd opp, er jo ikke dette noe man
snakker med barna om. Man bruker
ikke lesestunden på å si at «Her er
innledningen», og «Her starter hoved-
delen,» eller «Hvor tenker du at avslut-
ningen begynner?» Men at barna ikke
er observante på hvordan fortellinger er
bygget opp, betyr jo ikke at de mangler
fortellerkompetanse, sier Hoel.
Ifølge Hoel reflekterer dette at det
finnes to forskjellige måter å se på en
fortelling på.
– Man kan si at det å fortelle er en
språklig måte å fremføre et innhold på.
Eller man kan si at en fortelling er en
språklig måte å organisere et innhold
på. Begge disse forklaringene er like rik-
tige! Det er synd at skolen i så liten grad
legger vekt på den første beskrivelsen,
som gjenspeiler fortellerkunnskapen
barna allerede har med seg fra barne-
hageårene, mener Hoel.
Ifølge Hoel vil det stilles flere krav
til barnas fortellinger når de kommer
opp i høyere klassetrinn, og da er det
nettopp de fortellerkvalitetene barna
har med seg fra barnehagen, som igjen
blir viktige. Da legges det stor vekt på
engasjement og deltakelse, gjennom
dialog, utbroderinger og uttrykk for
empati. Derfor mener hun det må tas
bedre vare på fortellerkompetansen
førsteklassingene allerede har med
seg, slik at de bevarer dem og utvikler
dem videre.
– Lærerne må være bevisste på kom-
petansen de yngste barna faktisk viser
når de forteller, og la dem utvikle det
videre, sier Hoel. )
Barnehagebarns fortellerkunnskap
er en verdifull kompetanse
Illustrasjonsfoto: fotolia.com
9 Bedre Skole nr. 2 ■ 2016