7 / 100
■■
tekst og
foto
:
tore
brøyn
Når man argumenterer og arbeider for inkludering i dag, så møter
man ikke motstand. Det er fordi inkluderingstanken ikke blir
opplevd som farlig eller utfordrende på noen måte. Men denne
likegyldigheten er det farligste, og vi har derfor et dyptgående
demokratisk problem her, sier Eva Simonsen.
– Vi må bare innse at den inklude-
rende skolen er et prosjekt som i
praksis er gitt opp. Det viser seg ved at
begrepet «inkludering» er forsvunnet
fra offentlige skoledokumenter. Det
samme er «nedsatt funksjonsevne»,
«spesialpedagogikk» og «funksjons-
hemming». Det vil si, begrepene
fins fortsatt, men slike temaer blir nå
behandlet i egne meldinger. Og når
inkludering blir behandlet for seg og
ikke blir en del av den generelle skole-
politikken, da er inkludering i praksis
ikke mulig, sier Simonsen.
Ifølge Simonsen bør man ikke bli så
overrasket over at inkluderingstanken
gradvis har mistet sin kraft. Det har
med spenninger og brytninger i sam-
funnet å gjøre. Man tror gjerne at ting
skal vare evig, at de verdiene vi har i
dag skal vi også ha i fortsettelsen. Men
ting er hele tiden i spill. Hun tror ikke
nødvendigvis at man er «imot» inklu-
dering. Det er bare det at tematikken
ikke er særlig aktuell lenger.
Omgitt av likegyldighet
Ifølge Simonsen ble inkluderingstan-
ken parkert etter to spesielle perioder.
Først hadde vi perioden der de funk-
sjonshemmede var stuet bort – ingen
hadde tro på at de kunne lære noe.
Deretter kom en «normaliserings-
tid», man lot de funksjonshemmede
Farvel til inkludering
– leve kunnskapsskolen
år og de kommunene som blir med
vil få gratis kompetansehevende kurs,
motivasjon og oppfølging, en liten
utstyrspakke og litt frikjøp av lærer
til nettverksmøter i egen kommune.
Dette har blitt mulig takket være øko-
nomisk støtte fra Sparebankstiftelsen
Sparebanken Sør.
Regelmessig fysisk aktivitet i skolen
tror hun er svært viktig. Fysisk akti-
vitet vil bli tatt inn i fagene og det er
ikke meningen at det skal tas tid fra
undervisningen, men heller bidra til
mer varierte læringsformer. Selv har
hun tro på dette fordi
Liv og røre i
Telemark
er på skolens og lærernes
premisser samtidig som det er enkelt
og gjennomførbart.
– Som tidligere lærer får jeg veldig
lyst til å undervise igjen når jeg ser Liv
og røre i bruk, legger hun til.
Bedre levekår
Prosjektet omfatter også en forsk-
ningsdel som skal ledes av førsteama-
nuensis Solfrid Bratland-Sanda ved
Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun skal
arbeide med å undersøke effekten av
opplegget og skal etter planen også
ha med seg en eller to doktorgrads-
stipendiater.
– Vi har vi en hypotese om at fysisk
aktivitet, kosthold og psykososialt
miljø i skolen er noe som påvirker
barnas levekår, forteller hun.
Målet med prosjektet er å bedre
barns og unges levekår. I studiepro-
sjektet skal de undersøke faktorer som
livskvalitet, trivsel, mestring, fysisk
aktivitetsnivå, fysisk form, lærings-
miljø og mobbing og finne ut hva det
har å si for barnas levekår. Noe av det
hun skal undersøke er også om mer
fysisk aktivitet i skolen vil gi barna
bedre faglige prestasjoner.
– Inkluderingen hadde sin tid,
og nå er den lagt bort, sier Eva
Simonsen. Eva Simonsen har
lang er faring som spesial-
pedagog, skolebyråkrat og
forsker.
7
Bedre Skole nr. 2
■
2016