Bedre skole nr. 2 -2016

4 / 100

FORGRUNN
Høringssvar
Ny femåring grunnskolelærerutdanning
Høringsuttalelsene til rammeplaner for femårige grunnskole-
lærerutdanninger på masternivå foreligger nå. Forslaget om
å endre navn fra pedagogikk til profesjonsfag og å gjøre om
RLE-emnene i profesjonsfaget til en egen modul – møter stor
motstand i fagmiljøene.
Det er til sammen kommet inn 122
høringssvar som er tilgjengelige på
departementets hjemmesider.
Profesjonsfag eller pedagogikk
Det store flertallet av høringsinstan-
sene som har tatt stilling til navnet på
pedagogikkfaget (PEL – pedagogikk
og elevkunnskap) er uenig i at faget
skal omdøpes til profesjonsfag. Kun
fem høringsinstanser er entydig for.
Det store flertallet går inn for at faget
skal hete pedagogikk – blant annet
de fleste lærerutdanningsstedene, for
eksempel samtlige høgskoler og de
fleste universitetene.
Pedagogikk med eller uten RLE
Spørsmålet om RLE-fagets plass
i profesjonsfaget/pedagogikkfa-
get – og ikke minst spørsmålet om
hvorvidt RLE skal utgjøre en egen
modul innenfor profesjonsfaget/
pedagogikkfaget er det enkeltspørs-
målet som berøres av flest og som
har utløst stort engasjement både
hos tilhengere og motstandere. 19
høringssvar argumenterer sterkt for
RLE inn i pedagogikkfaget – og de
fleste som ønsker dette understreker
at de ønsker at det skal være en egen
modul. 36 høringssvar går sterkt inn
for et styrket pedagogikkfag fritt for
(K)RLE-elementer/RLE-modul.
Navnet på utdanningene
Dette spørsmålet har ikke engasjert
så mange, men av dem som avgir svar
går flest inn for Grunnskolelærerut-
danning 1–7 og 5–10 – uten å legge
til master eller lektor – eller ganske
enkelt Lærerutdanning 1–7 og 5–10.
Blant universitetene og høgskolene
er det mange som går inn for Lektor-
utdanning 1–7 og 5–10.
Svært mange legger til at det er
ønskelig med en harmonisering av
lærerutdanningenes navn, slik at
den eksisterende Lektorutdanning
8-13 og de nye femårige grunnskole-
lærerutdanningene får samme
hovedbetegnelse.
Masterfag
Et overveldende flertall blant de
mest relevante høringsinstansene
argumenterer for at det må åpnes
for muligheten til å velge masterfag
i annet enn undervisningsfag for
begge løp. De fleste argumenterer
for et pedagogisk masterfag (andre
betegnelser som brukes: skolere-
levante fag eller profesjonsrettet
pedagogikk). Tilhengere av de-
partementets forslag – altså den
restriktive linjen der et masterfag
skal være undervisningsfag (eller be-
gynneropplæring for 1–7) er Norsk
Lektorlag og Universitetet i Bergen.
Den nye lærerutdanningen vil tre i
kraft fra høsten 2017. Alle høringssvar
er lagt ut på
Dansk debatt:
«Læringsmålstyrt
undervisning»
Danskenes innføring av det de kaller
«læringsmålstyrt undervisning» skjer
uten at det fins forskningsmessig
belegg for metoden.
Dette hevder den danske skoleforskeren
Keld Skovmand i boken Uden mål og med
forenklede Fælles Mål? som kom ut i mars.
Når politikere, byråkrater og eksperter skal
begrunne læringsmålstyrt undervisning, så
skjer det ofte med henvisning til John Hattie
og til den canadiske delstaten Ontario, sier
han til Men Hattie har aldri
arbeidet med et begrep sommed rimelighet
kan oversettes til læringsmålstyrt undervis-
ning, og tilsvarende finner han ikke noe som
ligner på dette i Ontarios læreplaner.
En dansk oppfinnelse
Etter en måneds tid kom imidlertid en klar-
gjørende uttalelse fra kontorsjef Anders
Andersen ved det danske Undervisnings-
ministeriet. Det er ikke så rart at man ikke
finner forskning i andre land som bekrefter
at læringsmålstyrt undervisning virker: det
er det danske Undervisningsministerium
som har oppfunnet begrepet, sier han.
Når spør om man ikke
har et problem når det viser seg at man
ikke har evidens for at det virker, svarer
kontorsjefen det aldri har inngått i be-
grunnelsen at det skulle være direkte
forskningsmessig belegg for at «lærings-
målstyrt undervisning» skulle ha en effekt
på faglige resultater. Ifølge kontorsjefen
har man tatt utgangspunkt i hva man el-
lers vet fra forskningen om hva som virker
i andre land, og så har man utarbeidet en
form som passer til danske forhold. Det
er grunnen til at man ikke vil kunne finne
evidens for «læringsmålstyrt undervis-
ning»; dette er noe helt nytt som bare fins
i Danmark.
4 Bedre Skole nr. 2 ■ 2016