Table of Contents Table of Contents
Previous Page  29 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 29 / 100 Next Page
Page Background

Digitalisering av skolen:

De største utfordringene

■■

av

simen

spurkland og marte

blikstad

-

balas

Det fins mange myter, overdrivelser og misoppfatninger om hva som er skolens

utfordringer i dag, ikke minst når det gjelder den økende digitaliseringen av skole-

hverdagen. Problemet er for eksempel ikke tilgang på teknologi, men hva læreren

kan gjøre for å sørge for at teknologien man har tilgang på kan gi en merverdi.

Vi er to artikkelforfattere med svært ulike ut-

gangspunkt, og man skulle kanskje tro at vi har

svært lite å være enige om: Simen Spurkland er en

matematikk- og musikklærer som bruker masse di-

gitale muligheter i timene sine og fremsnakker det

digitale hver gang han får anledning (blant annet

på mattebloggen sin), mens Marte Blikstad-Balas’

forskning ofte blir nevnt av ulike samfunnsdebat-

tanter som et bevis på at det er nødvendig å be-

grense digitalisering av skolen. Likevel er det altså

slik at vi er enige om det meste, både når det kom-

mer til hva de største utfordringene i dagens digi-

tale klasserom faktisk er, og når det kommer til hva

de slett ikke er. Vi vil gjerne si litt om begge deler

i denne artikkelen – fordi vi opplever at debatten

om digital teknologi i skolen ofte tar noen under-

lige vendinger. Vi erfarer at det i mediedebatter om

IKT ofte kun finnes to standpunkt, der du enten er

en optimistisk, fremtidsrettet person som er for all

tenkelig teknologi i ubegrensede mengder, eller en

gammeldags og teknologifiendtlig pessimist. Vår

erfaring tilsier at ytterst få lærere hører hjemme i

disse kategoriene. Dessuten mener vi at hvordan

en kan integrere digitale verktøy i fagene og skape

felles praksiser på skolene, er langt mer fruktbare

spørsmål enn hvorvidt Internett i skolen er bra

eller dårlig i seg selv.

Elever på sosiale medier er ikke det største

problemet

Mange har ytret bekymring over elever som gjør

noe annet enn det de kanskje burde i timene, fordi

de har tilgang til Internett. Det er også flere nyere

norske studier som problematiserer dette (Blikstad-

Balas, 2012; Hatlevik, Egeberg, Guđmundsdóttir,

Loftsgarden & Loi, 2013; Krumsvik, Ludvigsen

& Urke, 2011; Krumsvik, Egelandsdal, Sarastuen,

Jones & Eikeland, 2013). Som vanlig er det slik at

dårlige nyheter egner seg godt i offentlig debatt,

og slike studier får ofte mye medieomtale. Vi vil på

ingen måte bagatellisere at det finnes elever som

kan velge bort store deler av skolehverdagen til

fordel for nettspill og sosiale medier. Det er både

alvorlig og uheldig – og det er læreres ansvar å sørge

for at elevene ikke har denne muligheten. Tiltaket

er imidlertid ikke å forby det digitale, men å bruke

det til noe faglig. Vi er overbevist om at nøkkelen

til å redusere utenomfaglig bruk av digital teknologi

er å øke den faglige bruken (Blikstad-Balas, 2016).

Det største IKT-problemet i norske klasserom

Bedre Skole nr. 2

2016

29