Bedre skole nr. 2 -2016

33 / 100

kan innebære. Vi er også overbevist om at noe av
det som skal til for at flere elever skal få utviklet
sin digitale kompetanse, handler om systematisk
faglig samarbeid mellom lærere. Snarere enn at
hver enkelt har sin individuelle praksis, tror vi det
er essensielt at lærere jobber sammen og etablerer
felles praksiser – på fagenes premisser. Det er på
høy tid at debatter om digital teknologi begynner
å handle om hvordan og hvorfor, ikke om antall
nettbrett. Vi som skriver denne artikkelen, er
positive til IKT i skolen, men vi mener samtidig
det er viktig å fremheve og problematisere hva
som skal til for at teknologien skal kunne gi faglig
merverdi. Og vi er ikke i tvil: bak ethvert vellykket
læringsøyeblikk med en iPad i klasserommet, står
det en faglig dyktig lærer som legger premissene,
følger opp løse tråder og rammer det som skjer
inn i en faglig sammenheng. Hver eneste gang.
Dermed er det kanskje på tide å snakke mindre
om apper, nettsider og enkeltverktøy – og mer
om læreres felles digitale praksiser?
litteratur
Blikstad-Balas, M. (2012). Digital Lite-
racy in Upper Secondary School – What
Do Students Use Their Laptops for During
Teacher Instruction? Nordic Journal of Digital
Literacy, 7(2), 81–96.
Blikstad-Balas (2016) Faglig og ikke-faglig
bruk av teknologi i klasserimet. I Krumsvik,
R.J. (red). Digital læring i skole og lærerut-
danning. 2.utg. Oslo: Universitetsforlaget.
136–150
Dolonen, J.A. & Kluge, A. (2014). Lære-
midler og arbeidsformer for algebra i ungdoms-
skolen. En casestudie i prosjektet ARK&APP,
matematikk, 8. klasse. Oslo: Universitetet i
Oslo (UiO).
Furberg, A. og Lund, A. (2016). En
profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer?
Muligheter og utfordringer i teknologirike
læringsomgivelser. I: R.J. Krumsvik (red).
Digital læring i skole og lærerutdanning. 2.utg.
Oslo: Universitetsforlaget, 26-43.
Frønes, T.S. & Narvhus, E.K.(2012). Egnet
og troverdig? Elevers kildevurdering på nett.
I: T.E. Hauge & A. Lund (red.), Små skritt
eller store sprang? Om digitale tilstander i
skolen (s. 58–84). Oslo: Cappelen Damm
Akademisk.
Frønes, T.S, Narvhus, E.K. & Aasebø, M.C.
(2013). Nordic results from the PISA digital
reading assessment Nordic Journal of Digital
Literacy, 1. Feb. 2013, 13–31.
Gee, J.P. & Hayes, E.R. (2011).Language and
learning in the digital age. London. Routledge.
Gillen, J., Littleton, K., Twiner, A.,
Staarman, J.K. & Mercer, N. (2008).
Using the interactive whiteboard to resource
continuity and support multimodal teaching
in a primary science classroom. Journal of
Computer Assisted Learning, 24(4), 348–358.
Hatlevik, O., Egeberg, G.,
Guđmundsdóttir, G., Loftsgarden, M. &
Loi, M. (2013). Monitor skole 2013. Om digital
kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i
skolen. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.
Jewitt, C., Moss, G. & Cardini, A. (2007).
Pace, interactivity and multimodality in
teachers’ design of texts for interactive
whiteboards in the secondary school class-
room. Learning, Media and Technology, 32(3),
303–317.
Krumsvik, R.J., Ludvigsen, K. & Urke,
H.B. (2011). Klasseleiing og IKT i vidaregåande
opplæring . «Ei evaluering av LanSchool og
klasseleiing i teknologitette klasserom.» Ber-
gen: Forskningsgruppa Digitale Læringsfel-
lesskap. Universitetet i Bergen (UiB).
Krumsvik, R.J., Egelandsdal, K., Saras-
tuen, N.K., Jones, L.Ø. & Eikeland, O.J.
(2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og
læringsutbytte (SMIL) i videregående opp-
læring. Sluttrapport. Bergen: Universitetet
i Bergen (UiB).
Kvernbekk, T. (2001). Pedagogikk og lærer-
profesjonalitet: Gyldendal Akademisk.
Leat, D., Lofthouse, R., & Reid, A.
(2014). Teachers’ views; perspectives on
research engagement. Research and teacher
education; the BERA-RSA inquiry. Hentet
fr
uploads/2013/12/BERA-Paper-7-Teachers-
Views-Perspectives-on-research-enga-
gement.pdf>
Lim, S. (2009). How and why do college stu-
dents use Wikipedia? Journal of the American
Society for Information Science and Techno-
logy, 60(11), 2189–2202.
Livingstone, S.M. (2009). Children and the
internet. Great expectations, challenging reali-
ties. Cambridge, England: The Polity Press.
Mincu, M. (2013). Teacher quality and school
improvement: what is the role of research.
Research and teacher education; the BERA-
RSA inquiry. Hentet fr https://www.
BERA-Paper-6-Teacher-Quality-and-School-
Improvement.pdf>
Ottesen, E. & Møller, J. (2010). Underveis,
men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler
etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport
3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som
styringsform. Oslo: NIFU STEP.
Spurkland, S. (2013). Spillrevolusjonen er
her – ta den i bruk. Tangenten nr. 2, 2013.
Caspar forlag
genten/2013/spurkland0213.pdf )
Stigler, J. W., & Hiebert, J. (1999). The
teaching gap: Best ideas from the world’s teac-
hers for improving education in the classroom:
Simon and Schuster.
Wenger, E. (1999). Communities of practice:
Learning, meaning, and identity. Cambridge
University Press.
Marte Blikstad-Balas er førsteamanuensis ved In-
stititutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.
Hun har en doktorgrad om literacy i videregående
skole, og er blant annet opptatt av hvordan digitale
tekster brukes i ulike fag. Blikstad-Balas har under-
visningserfaring fra grunnskole og videregående
skole og underviser i norskdidaktikk og metodiske
emner på Lektorptogrammet på UiO. Hun holder
også en rekke ulike kurs for lærere.
Simen Spurkland jobber på Vøyenenga ungdoms-
skole i Bærum. Han underviser i matematikk, musikk
og samfunnsfag. Siden 2013 har han undervist i en
heldigital skolehverdag der elevene har hatt hver sin
iPad.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 33