Bedre skole nr. 2 -2016

39 / 100

svekka når kunnskapen ikkje lenger kjennest påli-
teleg, når han til dømes ikkje vekker respons, når
han ikkje vinn over ein motstand eller løyser det
problemet vi har. Då innbiller vi oss kanskje at vi
må jakte nye kunnskapsområde og nye kunnskaps-
objekt, men like viktig som livslang læring er det
varige vedlikehaldet av kunnskapsrelasjonar som
alt er etablerte. Viss ikkje risikerer vi at den eta-
blerte kunnskapen og kompetansen vår forvitrar,
blir uskarp eller mister aktualitet.
I denne artikkelen har eg peika på at kvalitet i
personleg kunnskap er kvalitet i relasjonen mel-
lom kunnskapsutøvar og kunnskapsobjekt. Eg har
spesielt diskutert den sosiale kunnskapsrelasjonen,
den eg har kalla omdømme. I boka Kunsten å
kunne (2015) inkluderer eg to andre relasjonar til
kunnskapsobjektet, omsorg og omgrep , som trengst
for den som vil gjere grundige inspeksjonar i kunn-
skapslivet – enten i sitt eige eller hos andre.
litteratur
Cain, S. (2012). Quiet – The Power of Introverts in a
World that can’t stop Talking. London: Penguin Books.
Hardin, R. (2002). Trust and Trustwortiness. New
York: Russell Sage Foundation.
Iversen, L.L. (2014). Uenighetsfellesskap. Blikk på
demokratisk samhandling. Oslo: Universitetsforlaget.
Kuhn, T. (1962). The Structure of Scientific Revolutions.
Chicago: University of Chicago Press.
Lanier, J. (2011). You are not a gadget. London: Pen-
guin books.
Leira, H.K. (2003). Det gode nærvær. Kulturens psyko-
logiske betydning. Bergen: Fagbokforlaget.
Matusov, E. (1996). «Intersubjectivity without agre-
ement». Mind, Culture and Activity, Volume 3, Issue
1 (s. 25-45).
Nowotny, H., Scott, P. & Gibbons, M. (2001). Re-
Thinking Science – Knowledge and the Public in an Age
of Uncertainty. UK: Polity Press.
Riesman, D. (1950). The Lonely Crowd. New Haven:
Yale University Press.
Sunstein, C. (2007). 2.0. Princeton, NJ:
Princeton University Press.
Turkle, S. (2011). Alone Together. Why we expect more
from technology and less from each other. New York:
Basic Books.
Aalen, I. (2013) Å vokse opp i sosiale medier. Bedre
Skole, nr. 3. Oslo: Utdanningsforbundet.
Per Inge Båtnes er utdanna som
idéhistorikar og lærar og arbeider
ved Høgskulen i Oslo og Akers-
hus. Han interesserer seg spesielt
for dei kulturelle aspekta ved
kunnskap og læring, og han er an-
svarlig for emnestudiet «Voksnes
læring og læringskultur».
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 39