Bedre skole nr. 2 -2016

Læringsutbytte

– slik lærere, forskere og politikere ser det

■■

tine

prøitz

Da Kunnskapsløftet ble introdusert, fikk læringsutbytte som begrep og fenomen

en fremtredende rolle i grunnopplæringen. Men forskning viser at det fins ulikheter

mellom læreres, forskeres og politikeres forståelse av læringsutbytte. Dette har

konsekvenser for pedagogiske og utdanningspolitiske prioriteringer og beslutninger.

I denne artikkelen presenteres resultatene fra flere

forskningsarbeider der læringsutbytte som begrep

og fenomen er undersøkt blant tre viktige aktører

på utdanningsområdet (Prøitz 2014, 2015). I inter-

nasjonal faglitteratur finnes ulike oppfatninger om

hva læringsutbytte er og hvilken rolle læringsut-

bytte kan ha i arbeid med undervisning og læring,

men også i arbeid med utdanningspolitikk og sty-

ring av utdanning. Hvordan læringsutbytte kan

forstås, er blant annet dypt forankret i spørsmål

om hva læring er og hvordan arbeide med læring

og hvordan anerkjenne læring.

Da forskningsarbeidet startet i 2009, fan-

tes det allerede flere norske studier av elevers

læringsutbytte. Ofte handlet disse om temaer

som frafall i videregående opplæring, fullføring

og gjennomstrømning eller mer generelt om

kvalitet i utdanning (Imsen 2003, Øzerk 2003,

Lødding mfl. 2005, Opheim mfl. 2013, Bakken

& Elstad 2012). Få studerte læringsutbytte som

Illustrasjonsfoto:

Bedre Skole nr. 2

■

2016