Bedre skole nr. 2 -2016

spesielt i bidrag knyttet til hvordan læringsutbytte

brukes for styring og kontroll, at de sterkeste kri-

tikerne viser seg.

Læreres oppfatning av læringsutbytte

På et overordnet nivå er læreres forståelse av

læringsutbytte i stor grad i overensstemmelse med

myndighetenes lovverk og læreplanverk (Prøitz

2014). Dette er ikke et uventet resultat ettersom

lærere er pålagt å basere sitt arbeid på disse sty-

ringsdokumentene. Men når man ser nærmere på

lærernes beskrivelser av egen praksis for karakter-

setting, viser det seg et litt annet bilde. Lærerne

i studien definerer læringsutbytte på andre måter

når de beskriver hva de legger vekt på når de gir

karakterer. Praksis avhenger dessuten av hvilket

fag det er snakk om.

Noen fag har klart definerte rammer for hvilke

vurderingsformer, verktøy og standarder som tas

i bruk i vurdering. I fag sommatematikk og natur-

fag forstår lærere læringsutbytte som noe som er

definert på forhånd og gitt gjennom de vurderings-

verktøyene de bruker. I fag som norsk og kroppsø-

ving beskriver lærere i større grad en forståelse av

læringsutbytte basert på flere situasjonsavhengige

faktorer og individuelt skjønn når de setter karak-

ter. Lærere i kunst og håndverk skiller seg fra de

andre faglærerne ved at de i større grad legger vekt

på at det er nødvendig å etablere et tolkningsfelles-

skap og felles prosedyrer for vurdering for å få til

objektiv og rettferdig vurdering av elevene.

Samlet sett innebærer dette at lærere legger

til grunn ulike forståelser av hva læringsutbytte i

ulike fag er, og ikke minst hvordan det kommer til

uttrykk i ulike vurderingssituasjoner. Ikke uventet

er lærerne først og fremst opptatt av karakterset-

ting som en del av det interne arbeidet i skolen og

i undervisningen.

Politikerne tar begrepet læringsutbytte for gitt

Politikeres forståelse av læringsutbytte uttrykt

gjennom statsbudsjettet viser et annet bilde enn

de to foregående gruppene. Gjennom 14 statsbud-

sjett, fra 1997 til 2011, og en periode med omfatten-

de endringer og reformer i utdanningssystemet,

skiftende regjeringer, PISA-sjokk, introduksjon

av nasjonale prøver og et nasjonalt kvalitetsvur-

deringssystem i grunnopplæringen, samt innfø-

ring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for all

utdanning, ser ikke læringsutbytte ut til å være et

kontroversielt begrep i norsk politikk. Begrepet

er omfavnet av regjering etter regjering og har

hatt en viktig rolle som argument for endring

og som en kraftig pådriver for politikkutvikling.

Forståelsen av læringsutbytte har gjennomgå-

ende et eksternt utgangspunkt, der vekten ligger

på muligheten til å sammenlikne resultater for å

kunne kontrollere og styre utdanningssystemet.

Mot slutten av perioden ser det likevel ut til at

bruken av læringsutbytte i større grad orienteres

mot interne prosesser i skole og utdanning, for

eksempel i organisasjonsutvikling og satsinger ret-

tet mot svakere elevgrupper, klasser eller skoler.

Hva ulike regjeringer fremmer av saker under et

felles læringsutbyttebegrep, ser imidlertid ut til å

variere. Det er et tydelig skille mellom regjeringer

som vil arbeide med læringsutbytte for å identifi-

sere svakere elever og sette inn målrettede tiltak

overfor enkeltgrupper av elever – og de som vekt-

legger arbeid med læringsutbytte generelt for at

alle elever skal oppnå et forbedret læringsutbytte.

Et annet skille mellom de ulike regjeringene

går på hvordan de vektlegger læringsutbytte for

styring av utdanningssektoren. Noen regjerin-

ger vil styre gjennom læringsutbytte som er på

forhånd fastsatt og resultatkontroll, uten å angi

innhold eller arbeidsmetoder. Andre regjeringer

styrer ut fra på forhånd fastsatte krav til læringsut-

bytte, angivelser av arbeidsmetoder og temaer for

innhold og kontroll av resultat. På den ene siden

illustrerer dette hvordan læringsutbytte favner

bredt nok til at de fleste politiske retninger i Norge

kan forholde seg til begrepet. På den andre siden

viser dette også at ulike politiske retninger bruker

læringsutbytte knyttet til ulike utdanningspolitiske

tiltak og aktiviteter.

Læringsutbytteforståelse og den tomme

kvadranten

Analysen viser at læringsutbytte forstås ulikt av

ulike aktører i utdanning. Det er også variasjon i

hvordan læringsutbytte forstås innenfor de enkelte

Bedre Skole nr. 2

■

2016