Bedre skole nr. 2 -2016

46 / 100

læringsutbytte med et mer åpent og prosessori-
entert syn på læring. I denne litteraturen etterlyses
andre måter å dokumentere og vurdere læringsut-
bytte på enn for eksempel gjennom testresultater
alene ( James & Brown 2005, Shepard 2000). Et
interessant spørsmål er om den tomme kvadran-
ten kan være et rom for utforskning av alternative
tilnærminger til læringsutbytte? Det er mulig at
det finnes praksiser i opplæringen som fyller den
tomme kvadranten, men dette har vi lite kunnskap
om så langt. Vi vet imidlertid lite om hvorvidt og
hvordan norsk læringsutbytteorientert politikk og
pedagogikk utspiller seg i praksis i grunnopplærin-
gen i dag. I et nytt forskningsprosjekt om Lærings-
utbytte i politikk og praksis (LOaPP) er det nettopp
disse temaene som skal studeres4. Temaet er særlig
interessant med tanke på at læringsutbytte som
begrep og fenomen er et relativt nytt fenomen i
Norge – både i pedagogikk og politikk.
NOTER
1 Læreres forståelser av læringsutbytte er i studien basert
på intervjuer med 41 lærere om deres egne praksiser for
karaktersetting (Prøitz 2014)
2 I studien er forskeres og fageksperters forståelser av læ-
ringsutbytte uttrykt i faglitteratur studert (Prøitz 2010).
3 I studien er bruk av læringsutbytte i norsk utdanningspo-
litikk over 14 statsbudsjett undersøkt (Prøitz 2014).
4 LOaPP er et forskningsprosjekt finansiert av Norges
forskningsråds FINNUT-program. Prosjektet skal pågå i
perioden 2016-2019, for mer informasjon om prosjektet
se nettside:
>
litteratur
Allais, S. (2012). Claims vs. practicalities: Lessons about using learning
outcomes. Journal of Education and Work, 25(3), 331–354.
Allan, J. (1996). Learning outcomes in higher education. Studies in Higher
Education, 21(1), 93–108.
Bakken, A. & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og
ulikhetene i grunnskolekarakterer, NOVA Rapport nr. 7/2012. Oslo: NOVA.
Coburn, C.E. (2006) Framing the Problem of Reading Instruction: Using
Frame Analysis to Uncover the Microprocesses of Policy Implementation.
American Education Research Journal, 43(3), 343–349.
Eisner, E.W. (1979). The education imagination. On the design and evaluation
of school programs. New York: Macmillan
Eisner, E.W. (2005). Reimagining schools: The selected works of Elliot W.
Eisner. USA: Routledge
Gagné, R.M. (1974). Learning for instruction. Illinois: The Dryden Press
Hinsdale.
Gagné, R.M. (1985). The conditions of learning (4th.). Holt, Rinehart, and
Winston.
Hatch, T. (2013). Beneath the surface of accountability: Answerability, re-
sponsibility and capacity-building in recent education reforms in Norway.
Journal of Educational Change, 14(2), 113–138.
Imsen, G. (2003). Skolemiljø, læringsutbytte og elevutbytte. Trondheim: Tapir
Akademisk Forlag.
James, M., & Brown, S. (2005). Grasping the TLRP nettle: preliminary
analysis and some enduring issues surrounding the improvement of learning
outcomes. Curriculum Journal, 16(1), 7-30.
Lassnigg, L. (2012). ‘Lost in translation’: learning outcomes and the gover-
nance of education. Journal of Education and Work, 25(3), 299–330.
Lundahl, C. & Waldow, F. (2009). ‘Standardisation and ‘quick languages’:
the shapeshifting of standardised measurement of pupil achievement in Swe-
den and Germany’. Comparative Education, 45(3), 365–385.
Lødding, B., Markussen, E. & Vibe, N. (2005). «… utnytte sine evner og
realisere sitt talent»? NIFU STEP Rapport nr. 5. Oslo: NIFU STEP.
Opheim, V., Gjerustad, C. & Sjaastad, J. (2013). Jakten på kvalitets-
indikatorene. Sluttrapport fra prosjektet ʾRessursbruk og læringsresultater i
grunnopplæringenʾ, NIFU Rapport nr. 23. Oslo: NIFU.
Prøitz, T.S. (2014). Conceptualisations of learning outcomes – an explorative
study of policymakers, teachers and scholars. Series of dissertations Faculty of
Educational Sciences, No. 194. Oslo: University of Oslo.
Prøitz, T.S. (2015) Læringsutbytte. Oslo, Universitetsforlaget
Skedsmo, G. (2011). Formulation and Realisation of Evaluation Policy: In-
consistencies and Problematic Issues. Educational Assessment, Evaluation and
Accountability, 23(1), 5–20.
Shepard, L. A. (2000). The role of assessment in a learning culture. Educa-
tional researcher,29(7), 4-14.
Øzerk, K. (2003). Sampedagogikk. Oslo: Opplandske Bokforlag.
Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T.S. & Hertzberg,
F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvalt-
ningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen, NIFU
Rapport nr. 20. Oslo: NIFU.
Tine S. Prøitz er førsteamanuensis ved Institutt for
pedagogikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Sørøst-
Norge, der hun underviser på lærerutdanningen og
ved masterstudiet i utdanningsledelse. Prøitz har
bred erfaring fra utredningsarbeider og forskning
som omhandler utdanningspolitiske og vitenskape-
lige temaer, deriblant læringsutbytte.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 46