51 / 100
instruksjonsoppgave som opplevdes mer
relevant for elevgruppa.
Da undervisningsøkten var ferdigplanlagt, trakk
lærerne igjen hvem som skulle undervise, og
undervisningsøkten ble gjennomført noen dager
senere med tre observatører inne i klasserommet.
Refleksjonsøkt
Da undervisningsøkt nummer to var gjennomført,
hadde lærerne igjen en refleksjonsøkt. Her hadde
de fokus på hva endringene hadde ført til av læring
for elevene, men også hva de selv hadde lært om
elevenes læring og hva de kunne ta med til egen
praksis. De skrev et refleksjonsnotat til ledelsen
som gjengis under:
Oppsummering i teamet – hva er lært?
•
Det er viktig å se at elevene gjør sine egne
erfaringer med de oppgavene de får utdelt, og
at det har betydning for deres motivasjon at
oppgavene er knyttet opp til dagliglivet
•
Vi har blitt mer bevisste på at elevene har
behov for å trene på samarbeid og hvordan
de skal fordele arbeid mellom seg
•
Det er trygt for elevene å snakke med en
medelev før man deler i plenum, eks. «vi
snakket om …» i stedet for «jeg mener …»
•
Elevene lytter til andre grupper enn sin egen
og får tips og hjelp av andre
•
Det er viktig at aktivitetene er tidsstyrte
•
Vi så at det har god effekt på elevenes fokus
og læringsinnsats å hilse i døra, i tillegg til å
ha felles rosignal
Hva tar dere med fra Lesson Study til egen
undervisningspraksis?
•
Tidsstyring av aktiviteter
•
Oppgavene som brukes må være knyttet til
den hverdagen elevene kjenner
•
Ønsker å bruke mer samling i klassen
•
Elevene må få anledning til å snakke med
hverandre før man tar det i plenum
•
Elevene lærer på ulike måter så det vil være
viktig å veksle mellom samarbeid / individu-
elt arbeid
Oppsummering eksempel Aronløkka skole
Her ser vi at det kan være mange innfallsvinkler til
tolkning av observasjonene. Lærerne observerte
at det var mer fokus og læring når rammene for
undervisningen var strammere og når de la til
rette for elevsamarbeid og trening. I tillegg så de
behovet for å lage oppgaver som motiverer gjen-
nom gjenkjenning.
Et aspekt som ikke berøres i særlig grad, er
hvordan selve instruksjonen virket på de enkelte
elevene. Var instruksjonen for avansert språkmes-
sig, eller var den for abstrakt? Dette var noe av
det lærerteamet ønsket å undersøke da de startet
planleggingen av Lesson Study-økta. Men læ-
ringsmiljøfaktorene er ofte mer synlige enn de
individuelle faktorene og vil derfor være lettere
å identifisere og endre.
Uansett har lærerteamet kommet fram til vik-
tige observasjoner og slutninger som de vil profit-
tere på i sin egen undervisning. Det språkmessige
kan jo være gjenstand for neste Lesson Study-
planlegging? Dette er en dynamisk metode, hvor
hovedhensikten er at man forsker i egen praksis
knyttet opp mot visjoner og mål. På den måten
knyttes teori og egenrefleksjon sammen og blir en
del av skolenes profesjonelle fellesskap.
NOTE
1 NOU 2014:7 (2014). Elevenes læring i fremtidens skole.
Oslo: Kunnskapsdepartementet
Anne Liv Kaarstad Lie
er høgskolelektor i pedago-
gikk og skoleutvikling ved Høgskolen i Sørøst-Norge,
Campus Drammen. Hun foreleser og veileder i
grunnskolelærerutdanningen 1.–7. og 5.–10., samt
master i utdanningsledelse. Hun har 17 års erfaring
fra skolen som lærer, undervisningsinspektør og
rektor. Hun er redaktør av boka «Anerkjennende
elevsamtaler – metoder for reell elevmedvirkning».
Eva Høiby
er seniorrådgiver ved Kompetansesen-
teret for barnehage og skole i Drammen, der hun
har vært utviklingsleder for prosjektet «Drammens-
skolen, Norges Beste Skole fra 2009–2015. Hun har
læringsmiljø, sosial kompetanse og klasseledelse og
ledelse som sine spesialfelt og har 21 års erfaring
fra grunnskolen som lærer, veileder, inspektør og
rektor (i 13 år). Hun arbeider også som veileder for
skoleledere i andre kommuner gjennom Utdannings-
direktoratets veilederkorps.
Bedre Skole nr. 2
■
2016
51