Bedre skole nr. 2 -2016

55 / 100

i måten de utfører sin lærergjerning på, men sier
pent «nei, takk» til alt som kommer ovenfra og
ned i organisasjonen. I skolen har personalet høy
utdanning og representerer autonomi innenfor
sine fagfelter (Skandsen et al., 2011). Det eksisterer
internaliserte normer og verdier som regulerer
den enkeltes atferd. Disse normene er et uttrykk
for tradisjon og kan sies å sitte i veggene ved den
enkelte skole.
Manglende forståelse
Veien til bedre tilpasset opplæring går gjennom
skoleutvikling, ifølge Bjørnsrud og Nilsen (2008).
Ifølge undersøkelsen vi har sett på, er det ingen
automatikk i at et skoleprosjekt vil gi en umid-
delbar forbedring i andre enden. Prosjektet må
grunnfestes i kollegiet, «bottom-up»-prosessen
må være reell. «Hele personalet må involveres og
ansvarliggjøres i et langsiktig utviklingsarbeid»
(Bjørnsrud & Nilsen, 2008:139). Med involvering
og ansvarliggjøring peker de på hvor viktig det er
at prosjektet tar hensyn til deltakernes medvirk-
ning, samtidig som dette også er knyttet til deres
profesjonelle ansvar. At utviklingsarbeidet skal
være langsiktig, er på sin side interessant av to
grunner: Det må gis tid for at endringer skal skje,
og dette må være et arbeid som har en helhetlig
strategi med troverdige mål. De tidsmessige bar-
rierene har blitt beskrevet tidligere, og gir seg i
stor grad selv. En kan ikke regne med at store end-
ringer skal forekomme når tidsbruken er såpass
beskjeden. Kortsiktighet i reformarbeid er en av
flere avgjørende faktorer som Fullan og Hargre-
aves (1996) mener bidrar til at mange reformer
mislykkes. Antakelig er det krav om umiddelbare
og målbare resultater som gjør at det i mange sko-
leutviklingsprosjekter ikke jobbes mer på lang sikt.
I det utviklingsarbeidet som er blitt beskrevet her,
kan en slik strategi også sies å være fraværende,
ettersom det verken tas høyde for en del 2, eller
at det er et ledd i en lengre strategi. Dette gjør at
prosjektet egentlig blir hengende i luften uten en
forståelig kontekst, og dermed ikke skiller seg fra
tidligere prosjekter som har kommet og gått.
Her kan også statlige reformprosjekter ta sin del
av skylden for at det er skapt slitasje hos lærerne.
Stadige endringer i målsetting og nye tiltak kan
ofte synes planløse, og hvis man følger logikken til
Cuban (1990), vil dette kunne lede til en generelt
manglende forståelse for utviklingsprosjekter som
sådan. Om en ikke lykkes med å skape en nød-
vendig forståelse, kan tidkrevende arbeid med
utvikling og bedring som mål vise seg å resultere
i en opplevelse blant deltakerne av at dette kun
var bortkastet tid.
litteratur
Bamber, V. (2009). Enhancing Learning, Teaching, Assessment And Cur-
riculum In Higher Education: United Kingdom: Open University Press.
Biesta, G.J.J. (2006). Beyond learning: democratic education for a human
future. Boulder, Colo: Paradigm.
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2008). Tilpasset opplæring: intensjoner og
skoleutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.
Cuban, L. (1990). Reforming Again, Again, and Again. Educational Researcher,
19(1), 3-13.
Elstad, E., & Sivesind, K. (2010). PISA: sannheten om skolen? Oslo: Uni-
versitetsforlaget.
Fromm, E. (2012). The Sane Society (2nd enl. ed. ed.): United Kingdom:
Routledge Ltd.
Fullan, M., & Hargreaves, A. (1996). What’s Worth Fighting for in Your
School? Revised Edition.
Illeris, K. (2003). Voksenuddannelse og voksenlæring. Frederiksberg: Ros-
kilde Universitetsforlag.
Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy. New York: Russell Sage Foun-
dation.
Nordby, S.A. (2014). Et skoleprosjekt om tilpasset opplæring – en mulighet
til forbedring eller bortkastet tid?, 78. Retrieved from Aura website: <http://
Skandsen, T., Wærness, J.I., & Lindvig, Y. (2011). Entusiasme for endring:
en håndbok for skoleledere. Oslo: Gyldendal akademisk.
Skogen, K. (2004).Innovasjon i skolen: kvalitetsutvikling og kompetanseheving.
Oslo: Universitetsforlaget.
Siri Anette Nordby er master i pedagogikk og spe-
sialpedagog ved Søgne videregående skole, der hun
også er spesialpedagogisk koordinator. Hennes in-
teressefelt i studier og arbeid har hovedsakelig vært
skoleutvikling og skjæringspunktet mellom tilpasset
opplæring og spesialundervisning.
.
Erik Adalberon er master i pedagogikk og doktor-
gradsstipendiat ved Universitetet i Agder. Etter å ha
gjennomført en studie av læreres bruk av læreverk
i matematikk, arbeider han nå med en doktorgrads-
avhandling innenfor temaet IKT i høyere utdan-
ning. Her studerer han bruk av digitale verktøy ved
læringsinstitusjoner.
Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 55