Bedre skole nr. 2 -2016

Skoleutvikling

– en mulighet til forbedring eller bortkastet tid?

■■

siri anette nordby og

erik adalberon

I begrepet skoleutvikling ligger det en forventning om at skolen skal forbedres på

bestemte områder. Men gjennom den skoleutvikling som drives i norsk skole, er det

slett ikke sikkert at dette alltid skjer. En nyere studie, hvor et skoleutviklingsprosjekt

i videregående opplæring ble fulgt, avdekker negative holdninger hos personalet.

Med dette som utgangpunkt stilles noen kritiske spørsmål om selve gjennom-

føringen av slike prosjekter.

Det ropes etter forbedringer i den norske skolen,

kvalitetsutvikling av undervisning og kompetan-

seheving hos lærere. Lærere med en viss fartstid i

skolen har gjennomlevd ulike reformer og stadig

måttet forholde seg til endrede læreplaner og ar-

beidsmetoder. Dette har pågått i mange år, men

likevel scorer Norge lavere på PISA-undersøkelser

enn de land vi liker å sammenligne oss med (El-

stad & Sivesind, 2010). En slik realitet samsvarer

dårlig med de ambisjoner sommyndighetene har

for den norske skolen, og det jobbes intenst for å

heve nivået.

Hvorvidt PISA og nasjonale prøver skal være

styrende for utviklingen i norsk skole, er et tema vi

ikke skal gå inn på her. I stedet er det av interesse

å se nærmere på selve arbeidet som gjøres for å

utvikle fremtidens skole. Selv om det foregår mye

godt arbeid rundt i de norske skolene i form av

skoleutviklingsprosjekter, kan det likevel spørres

om skolene egentlig blir noe bedre? Og hvis ikke

– hvorfor?

Et skoleutviklingsprosjekt for bedre tilpasset

opplæring

I denne aktuelle sammenheng vil vi trekke frem

enkelte funn fra en masteroppgave, der Nordby

har undersøkt hvordan et kollegium ved en norsk

videregående skole arbeidet med et skoleutvi-

klingsprosjekt om tilpasset opplæring (Nordby,

2014). I denne etnografiske studien ble det særlig

lagt vekt på de holdninger og synspunkter som

kom til syne hos de ansatte i denne prosessen.

Kort beskrevet var målet med det aktuelle skoleut-

viklingsprosjektet å skape et felles begrepsapparat

og bidra til endret praksis hos deltakerne for kol-

lektivt å bli bedre på å drive tilpasset opplæring.

Dette ble forsøkt bevisstgjort gjennom å sette et

systematisk søkelys på temaet gjennom skoleåret.

Bedre Skole nr. 2

■

2016