49 / 100
viteten i læringsteamet fra sentrale forutset-
ninger for god læring
1
:
•
Elever og lærere er orientert mot mål og
progresjon i læringen
•
Elevene deltar aktivt i og forstår
læringsprosesser
•
Elevene deltar i kommunikasjon og
samarbeid
•
Elevene får utviklet dybdeforståelse og får
hjelp til å forstå sammenhenger
•
Elevene får utfordringer som gjør at de
strekker seg
•
Undervisningen er tilpasset elevenes ulike
forkunnskaper
•
Læringsmiljøet tar hensyn til elevenes
relasjoner, motivasjon og følelser
Å planlegge forskningsarbeidet
Første steg er å avklare læringsmål for undervis-
ningsøkten det skal planlegges for. Ved å stille læ-
ringsspørsmål mot dette målet, kan teamet plan-
legge synliggjøring av målet, tilbakemeldinger og
framovermeldinger underveis i læringsprosessen
og vurderingsform der elevene vurderer egen læ-
ring i retning målet. Dette er den grunnleggende
vurderingsprosessen for dobbeltkretslæringen
som skjer når vi jobber med læringsmål. Vi trenger
å forestille oss hvilken læring vi ønsker allerede i
oppstartsprosessen. Planleggingen tar høyde for
mål, vurdering, innhold, valg av læringsaktiviteter,
elevers læreforutsetninger og rammefaktorer (den
didaktiske relasjonsmodellen).
På lik linje med planlegging av undervisning må
det planlegges hvordan observatørene skal obser-
vere, og hvilke data som skal innhentes. Observa-
sjonene kan eksempelvis rettes mot enkeltelever
med hensyn på utbyttet av undervisningen eller
generelt mot hele elevgruppen. Det kan rettes mot
minoritetsgrupper eller spesielt evnerike.
Det vanskelige med å forske på egne elever er at
man oftest har dannet seg en mening eller har en
oppfatning av den gruppen elever man observerer.
Vi vil derfor minne om to ting når det observeres:
å se etter positive ferdigheter hos elevene som kan
utvikles i observasjonene, og å hente inn minst en
person som ikke kjenner elevene til å være med
å observere.
Det er elevenes
læring
som skal studeres av de
observerende andre. Å observere er metodisk
arbeid, og planlegging av denne aktiviteten er spe-
sielt viktig for å innhente data fra klasserommet,
som blir grunnlaget for refleksjon i læringsteamet
som skal føre til klokere praksis.
Tips til gode elevintervju
Praksislærer og gruppen med lærerstudenter valgte ulikt fokus for
observasjonen i den første forskningsøkta. De ønsket å hente inn
informasjon om læringsutbytte, samarbeid og mestring. De hadde
bestemt hvem som skulle gjennomføre undervisningsøkta og hvilke
instrukser som skulle gis ved oppstart og underveis hvis det oppsto
spørsmål fra gruppene. Hvilke hint og tilbakemeldinger observatø-
rene kunne gi når de beveget seg i rommet mens elevene jobbet,
ble også avtalt. Umiddelbart etter første forskningstime intervjuet
hver observatør hver sin elev. For å etablere umiddelbar trygghet
og likeverdighet i intervjusituasjonen, var den voksne raskt på plass
med et smil og framoverlent holdning for å vise oppmerksomhet og
nærvær til intervjuobjektet eleven, samt å lytte nøye. Enkle tips er:
• Husk at det er et intervju – ikke en dialog. Ikke kommenter det
som blir sagt – heller ikke om du er uenig.
• Still utdypende
hv
-spørsmål (hva, hvorfor, hvem, hvordan …) som
får eleven til å utdype svarene sine.
• Følg opp det du synes er interessant i svarene (dvs. spør gjerne
mer om dette).
• La eleven få tid til å svare (pauser er tegn på ettertenksomhet).
Bedre Skole nr. 2
■
2016
49