Et av de mer oppsiktsvekkende funnene i un-
dersøkelsen var at et stort flertall av de ansatte
ved skolen etter endt prosjektperiode mente at
de ikke hadde endret praksis gjennom arbeidet
med prosjektet. De hevdet at de hadde fått lite
utbytte av arbeidet med prosjektet, og en deltaker
sa rett ut at dette hadde vært bortkastet tid. De
få enkeltstemmene i kollegiet som var positive,
hadde til gjengjeld et tilsynelatende godt utbytte
av prosjektet. Som eksempel formidlet en ansatt at
arbeidet med prosjektet var direkte årsak til endret
praksis, til økt forståelse for tema, og vedkom-
mende så det som en mulighet for forbedring.
Flere andre har også ytret en erkjennelse om økt
bevissthet rundt tema, til tross for at de var gene-
relt negative til prosjektet som sådan. Samlet sett
viste analysen av reaksjonene at prosjektet i seg
selv utgjorde et problem.
Top-down
Dette skoleprosjektet var, i likhet med de mange
reformer som har preget Skole-Norge de siste
tiår, initiert og styrt fra toppen. Tilnærmingen
til prosjektet var preget av en «top-down»-
styring, hvor ledelsen satte premissene og styrte
framdriften. De ansatte valgte riktignok temaet
i løpet av forrige skoleår, og de ble trukket inn
som aktive bidragsytere underveis i prosjektet ved
at personer i kollegiet ble spurt om å holde ulike
innlegg i forbindelse med tema. Andre eksempler
på involvering i prosessen var gruppearbeid med
rom for fri refleksjon over tema, invitasjon til erfa-
ringsutveksling med deling av enkeltlæreres godt
fungerende undervisningsopplegg og tilsvarende.
Slike tiltak viste seg likevel ikke å være nok, slik
at det ble uttrykt en ganske unison motstand mot
prosjektet.
Studien viser et eksempel på hvordan
Illustrasjonsfoto:
fotolia.comBedre Skole nr. 2
■
2016
53