Bedre skole nr. 2 -2016

Et av de mer oppsiktsvekkende funnene i un-

dersøkelsen var at et stort flertall av de ansatte

ved skolen etter endt prosjektperiode mente at

de ikke hadde endret praksis gjennom arbeidet

med prosjektet. De hevdet at de hadde fått lite

utbytte av arbeidet med prosjektet, og en deltaker

sa rett ut at dette hadde vært bortkastet tid. De

få enkeltstemmene i kollegiet som var positive,

hadde til gjengjeld et tilsynelatende godt utbytte

av prosjektet. Som eksempel formidlet en ansatt at

arbeidet med prosjektet var direkte årsak til endret

praksis, til økt forståelse for tema, og vedkom-

mende så det som en mulighet for forbedring.

Flere andre har også ytret en erkjennelse om økt

bevissthet rundt tema, til tross for at de var gene-

relt negative til prosjektet som sådan. Samlet sett

viste analysen av reaksjonene at prosjektet i seg

selv utgjorde et problem.

Top-down

Dette skoleprosjektet var, i likhet med de mange

reformer som har preget Skole-Norge de siste

tiår, initiert og styrt fra toppen. Tilnærmingen

til prosjektet var preget av en «top-down»-

styring, hvor ledelsen satte premissene og styrte

framdriften. De ansatte valgte riktignok temaet

i løpet av forrige skoleår, og de ble trukket inn

som aktive bidragsytere underveis i prosjektet ved

at personer i kollegiet ble spurt om å holde ulike

innlegg i forbindelse med tema. Andre eksempler

på involvering i prosessen var gruppearbeid med

rom for fri refleksjon over tema, invitasjon til erfa-

ringsutveksling med deling av enkeltlæreres godt

fungerende undervisningsopplegg og tilsvarende.

Slike tiltak viste seg likevel ikke å være nok, slik

at det ble uttrykt en ganske unison motstand mot

prosjektet.

Studien viser et eksempel på hvordan

Illustrasjonsfoto:

Bedre Skole nr. 2

■

2016